– Akkurat nå er lønn det eneste tiltaket for å beholde seniorene

Hvordan tviholde på de gamle i gamet? Temaet ble aktualisert da en fersk Fafo-rapport ble lagt frem og diskutert 14. september.

Over 5 000 seniorpleiere ble spurt om hva som skal til for å få dem til å bli.

For Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), er innholdet i undersøkelsen godt kjent fra før. Økt grunnbemanning er mantraet nok en gang.

Nå er det tiltak som gjelder.

– Hva må til for å holde på seniorene, på kort og lang sikt?

– Det aller viktigste er å redusere belastningene, så sykepleierne kan få bedre kontroll over oppgavene og kravene som stilles til dem, sier Larsen.

– Nærledelse er et av de viktigste tiltakene

– Topplederne må gjøre grep for bemanningen og sikre riktig kompetansesammensetning.

– Og hvordan redusere belastningene?

– Det krever oppgavedeling og nærledelse. Du kan ikke reelt sett lede når du har 60–70 ansatte, slik de fleste sykepleieledere har.

Mange har over hundre, noen har 300, forteller NSF-lederen.

– Det sier seg selv at de da ikke kan være nær og tett, verken på oppgavedeling, personal eller faglig ledelse. Heller ikke når de skal holde styr på kompetansen ut fra pasientens behov. Nærledelse er et av de viktigste tiltakene.

– For å kunne se den enkelte og tilrettelegge?

– Ja, for å kunne redusere belastningene for de ulike livsløpene. Også for seniorer.

Dette kom frem i rapporten: (Saken fortsetter under grafene)

Tid til pause som kvalitetssjekk

«Tid til pause» burde være en kvalitetsindikator, mener Larsen:

– Når så mange ikke har tid til pause for å spise eller gå på toalettet, påvirker det kvaliteten på tjenestene.

Hun legger til:

– Vi kommer ikke utenom lønn. Økt lønn må til for å klare å tviholde på dem de har.

– Hva med redusert arbeidstid og samtidig få beholde full lønn?

– Ja, det er noe vi vet er relevant, også for seniorer. Men de kunne jobbet lenger hvis de fikk redusert belastningene.

NSF-lederen tilføyer:

– Bytte av oppgaver er også relevant. Kanskje også å redusere de fysiske belastningene. Da må der være ledere som er tett og nær.

Vil du vite hvem som har størst sjanse for å bytte jobb? Se nederst i saken.

– Lønn er eneste strakstiltak 

– Hvilket tiltak kan man sette i gang med her og nå?

– På kort sikt, sånn akkurat nå, er det eneste tiltaket lønn for å klare å beholde dem. Særlig gjelder det som seniortiltak.

– Fafo-rapporten viser at lønn ikke er viktigst?

– Nei, men dette berører diskusjonen om deltid er frivillig eller ikke.

Larsen mener man ikke burde snakke om frivillig eller ufrivillig deltid:

– Mange jobber deltid fordi belastningene ved å jobbe fullt blir for høy. Redusert arbeidstid, men full lønn, er dermed et strakstiltak for seniorer.

– Fleksibilitet også for sykepleiere

– Noe annet du har bitt deg merke i?

– Behovet for fleksibilitet. Arbeidslivet endrer seg. Mange kan jobbe fra hvor som helst i landet, også internasjonalt. Mange kan velge å ha hjemmekontor, og jobbe fra hytta på fredager, sier Larsen.

– Sykepleiere kan aldri ha hjemmekontor, de må jobbe klinisk i helgene, og ferietidspunkt er vanskelig å velge. Er de småforkjølet er de borte fra jobb, men de kan ikke jobbe hjemmefra.

– Den fleksibiliteten – hvordan kan den øke også i yrker som sykepleie – tror jeg blir vesentlig for å beholde yngre ansatte.

– Det betyr høyere lønn for helgearbeid

NSF-lederen oppsummerer:

– Fleksibilitet også for sykepleiere, og ansattes medvirkning, er helt vesentlig fremover for å redusere belastningene. Og lønn.

Hun trekker også frem at den sosiale belastningen ved helgearbeid må kompenseres.

– Det betyr høyere lønn for helgearbeid, slik at dette gjøres langt mer attraktivt enn i dag. Dette er et strakstiltak som arbeidsgiver kan iverksette i dag, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Skal sykepleierne gjøre alt?

Fafo-rapporten ble debattert 14. september, etter å ha blitt presentert av forskeren bak, Tove Midtsundstad.

Iren Luther, leder i Fagforbundet, som blant andre organiserer helsefagarbeidere, viste til hvor viktig det er å ha erfarne rollemodeller:

– Hvis ikke de unge har rollemodellene der de er, hvor skal de da finne svar på hva som er de kloke løsningene?

– Vi klarer ikke å bemanne slik vi ønsker med nye folk. Sykehusene har vært flinke til å jobbe for mer heltid, men det er fortsatt et stort potensial.

Også Luther mener at oppgavedeling er vesentlig. Hun stilte spørsmålet: Skal sykepleierne gjøre alt?

– Hvem definerer oppgavene? Man kan ikke legge belastningen på én yrkesgruppe, sa Iren Luther.

– Avgangen av spesialsykepleiere bekymrer

Kai Øivind Brenden, 2. nestleder i NSF, viste også til at seniorer er en stor ressurs.

– De utgjør høy kompetanse, kontinuitet og er rollemodeller, sa han.

Fafo-rapporten sier at én av tre regnes som seniorer, påpekte han. Og minnet om hva som er den reelle avgangsalder for sykepleiere: 58 år.

– Men dette handler ikke om særaldersgrensene, understreket han.

– Når pleierne viser til arbeidsbelastninger og stress, er ikke det så overraskende. Dette forventet vi, sa Brenden.

Arbeidstidsordningene betyr dessuten mye for høyt sykefravær.

– Det er mange unge på sengeområdene på sykehusene. Mange spesialiserer seg etter hvert og får et annet arbeidstrykk. Det blir stadig flere seniorer blant spesialsykepleierne. Avgangen blir stor fremover. Det bekymrer, sa Kai Øivind Brenden.

Hvem bytter mest jobb?

Fafo-forsker Tove Midtsundstad har funnet ut litt av hvert om seniorpleierne på sykehus. For eksempel hva som kjennetegner jobbytterne versus stayerne.

Det er større sannsynlighet for å bytte jobb om man:

• Er sykepleier uten spesialisering/videreutdanning.
• Er i alderen 58 pluss.
• Har helseproblemer som i stor grad går ut over arbeidsevnen.
• Har en heltidsstilling.
• Jobber på en avdeling med døgndrift.
• Mener en ofte opplever arbeidssituasjoner som grenser til å være faglig uforsvarlig.
• Mener en sjelden har tid til å utføre oppgavene slik en selv mener de bør gjøres.
• Ikke føler seg verdsatt av nærmeste leder.
• Har jobbet et annet sted tidligere.