Har du verneskoene på?

Har du tenkt på hva slags beskyttelse du har på jobb? Jeg mener ikke sko og hjelm og andre fysiske tiltak som kan være naturlig i bransjer som produserer varer, men har du vern i form av en kultur som tar vare på deg når du er «overloaded» av emosjonelle og relasjonelle utfordringer?

Vet du at du kan bli syk av for mye menneskelig kontakt?

Prisen for å bry seg

«Belastningen knyttet til det å være eksponert for andre mennesker kan utgjøre så mye som 30–40 prosent av sykefraværet blant dem som jobber i førstelinja i det offentlige». Uttalelsen er fra KLPs arbeidslivsrapport og fra Solveig Osborg Ose og Hans Jacob Busch som har forsket på langtidsfravær for dem som jobber med stor emosjonell belastning. 

Vi får altså «compassion fatigue». Noe som kan være nytt for mange at «utmattende medfølelse» kan være prisen for å bry seg.

Hva er egentlig risikoen?

Mannsdominerte yrker som politiet og forsvaret har systemer som fanger opp slike belastninger, noe resten av offentlig sektor ikke har klart å bygge opp i like stor grad. Er det et system for godt HMS-arbeid på din arbeidsplass, og får du anledning til å restituere deg etter krevende situasjoner?

Det har i de siste årene blitt mer oppmerksomhet rund HMS-arbeid i sykehus. Kommunale helsetjenester er noe helt annet enn HMS-arbeid i industri, bygg og anlegg. Flere har blitt bedre på rutiner rundt vold og trusler, seksuell trakassering og håndtering av konflikter. Men det gjenstår fortsatt mye jobb for å avdekke de riktige risikofaktorene i vårt yrke.

Hva er egentlig den reelle risikoen og hvilken nettobelastning over tid er du utsatt for – den akkumulerte belastningen?

Det vil flyte over

Jeg skal forklare med Solveig Osberg Ose og Hans Jacob Busch sine ord fra boka deres «HMS i offentlig sektor»: «Vi kan tenke på denne akkumulerte belastningen som et glass eller beger som gradvis fylles med dråper av en væske. Dersom det ikke forhindres at stadig nye dråper fylles i begeret, vil begeret til slutt bli for fullt, og væsken renner over kanten.»

Videre forklarer de: «Et langtidssykefravær oppstår typisk når noen har gått med høy belastning over tid, og ikke har fått restituert seg tilstrekkelig i arbeidshverdagen. Vi kan lett tenke oss at selv om vi har ulike størrelser på begrene våre (tåleevne) og at dråpene kommer i ulike størrelser (grader av belastning), vil det for alle før eller senere flyte over dersom nettobelastningen stadig akkumuleres.»

I vår kontakt med mennesker har vi sett bort fra mange risikofaktorer. Har du vern på jobben i form av en «lade-kultur»?

Du har også et ansvar

Når vi nå etter hvert blir klar over betydningen av relasjonelle og emosjonelle belastninger, så har vi også ansvar for å redusere risikofaktorene. Dette kan gjøres ved å legge inn pauser, bli tatt vekk fra arbeidsoppgaven en liten periode, ha systematiske samtaler med kolleger eller andre tiltak som gjør at vi får den restitusjonen vi har behov for. 

Arbeidsgivers oppgave er å avdekke risikofaktorene og sikre en systematikk i HMS-arbeidet i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte. Din oppgave kan være å se dine kolleger. Kanskje den nye, ferske sykepleieren som har stått i for mange utrygge oppgaver trenger en prat med akkurat deg i dag.

Vær bevisst egen helse

I adventstida begynte jeg å følge psykolog Jan-Martin Berge sin julekalender på Instagram. I luke 13 tok han opp nettopp dette med toleransevindu og stress. Fire råd fra ham er dette: 1. Finn de plassene som gir deg restitusjon slik at du øker toleransevinduet ditt. 2. Ta pauser. 3. Prioriter søvn. Søvn er helsefremmende og er en viktig forebyggende faktor. 4. Tilhørighet; ta deg tid til å ta vare på relasjonene til dine nærmeste.

Vær bevisst på hva som gir deg og din helse et vern i et langt arbeidsliv, og vær med på å løfte frem utfordringen med relasjonell og emosjonell belastning. Snakk om hva som skal til for å lade opp batteriene igjen. Og vit at gode kolleger er med på å beskytte immunsystemet ditt og gir både deg og kollegaen bedre helse! Det er altså ikke så dumt å ta seg tid til å bry seg litt ekstra.

Godt nytt år, og husk å bruke verneskoene!