Det er tid for felles handling

Det blir færre fagfolk per pasient framover i helse- og omsorgstjenesten. Det er i én setning oppsummeringen av Helsepersonellkommisjonens rapport. En enkel setning som har store konsekvenser.

Bakgrunnen er at for første gang i moderne tid, fra midten av 2030-tallet, vil antallet personer i yrkesaktiv alder falle samtidig som vi blir flere eldre. Fra 2000 til 2020 økte antallet eldre over 80 år med 40 000 personer. Da var det rundt 230 000 personer over 80 år i Norge. Mellom 2020 til 2040 vil denne gruppen øke med over 250 000 personer.

Det er en samfunnsutvikling vi må møte med fellesskapsløsninger.

Bedre og riktig oppgavedeling

Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig. Det er mange andre prioriterte sektorer og samfunnsutfordringer som også har behov for arbeidskraft. Denne utviklingen treffer hele samfunnet. Fordi personell er et knapphetsgode, og i enda større grad vil være det fremover, må fagfolkene i helse- og omsorgstjenestene få bruke sin kompetanse bedre enn før. For å få det til må vi handle nå sånn at vår felles helsetjeneste ikke svekkes.

Uten en felles erkjennelse av hele utfordringsbildet, tror jeg ikke at vi finner de riktige løsningene og tiltakene. Løsningene handler imidlertid om mer enn riktig oppgavedeling. Jeg har ikke alle løsningene i dag, men løsningene blir best om vi finner frem til dem sammen.

Jeg vet imidlertid at vi ikke kan sløse med de verdifulle ressursene fagfolk og deres kompetanse er. Eksempelvis er stadig flere stillinger på sykehusene omgjort til sykepleierstillinger, og flere andre faggrupper er mer eller mindre borte fra sykehusene i dag. Det gjør at sykepleiere gjør mange oppgaver som tidligere ble utført av andre yrkesgrupper og som man ikke trenger sykepleiekompetanse for å utføre. Det er ikke riktig bruk av kunnskap og kompetanse, og det er lite tilfredsstillende for sykepleierne selv.

Helsetjenesten må tenke nytt

Jeg har registrert at Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ytret bekymring for at de skal bli færre i arbeid og at man dermed må jobbe enda mer effektivt.

Jeg tror heller svaret er at vi må sørge for riktig bruk av kompetanse og riktig oppgavedeling mellom fagfolk. Vi må tilby mer heltid. Og vi må tenke nytt i helsetjenesten: Vi må prioritere helsetjenester med god effekt, automatisere det vi kan og få enda mer helhetlig organisering på tvers av nivåene i tjenesten. Lykkes vi med det vil sannsynligvis belastningen gå ned. Jeg inviterer NSF til å bli med på en konstruktiv debatt om hvordan vi sammen kan møte utfordringene framover.

Det viktigste først: Vår felles helsetjeneste skal gi trygghet for god og forsvarlig behandling til alle som trenger det – nå og fremover. Aldri før har vi behandlet så mange pasienter årlig som nå. 2022 var et rekordår for innføring av nye medisinske metoder og legemidler i sykehusene våre. For at vi fortsatt skal nå målet vårt om at alle skal få tjenester etter behov, må vi omstille oss.

Vi skal sikre velferdsstaten

Det skal bli enklere for folk å bo trygt hjemme lenger hvis de kan og vil, med ordninger som gir aldersvennlig boligbygging og støtte til tilpasninger i hjemmet. Hjemmetjenestene skal få styrket kompetanse og kvalitet.

De som trenger sykehjemsplass, skal få det. Innen psykisk helse må vi bygge ut de gode lavterskeltjenestene i kommunene slik at psykisk helsevern i sykehusene får bedre tid til dem med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet. Og fagfolkene i vår felles helsetjeneste skal tilbys hele, faste stillinger. Det er noen av grepene vi allerede er i gang med.

Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor – og som vi må bruke innestemme for å møte. Kommisjonen sier at den ble nedsatt tidsnok til at det fortsatt er mulig å ta de riktige grepene. Det skal vi gjøre.

I fellesskap skal vi sikre velferdsstaten og gi trygghet både for dem som har bygget den og for generasjonene som kommer.