Helse Nord legger opp til at kommuner og brukere ikke skal involveres

Det åpne brevet til Helse Nord-styret gjelder styresak 11-23: Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord.

Helse Nord skal i styremøtet 23. februar behandle et forslag fra konstituert administrerende direktør Marit Lind om ny funksjons- og oppgavedeling i regionen. Forslaget legger opp til betydelige endringer med store konsekvenser for lokalsykehusene, primærhelsetjenesten, kommunene og for befolkningen utenfor Bodø og Tromsø.

I saksframlegget vektes den høyspesialiserte delen av Helse Nords oppdrag tyngst. Tiltakene som foreslås, er spesielt tilpasset de to store sykehusenes behov, med særlig vekt på universitetsklinikken i Tromsø.

Lokalsykehusfunksjonen, som er det viktigste nivået for å møte de økte behovene til den aldrende befolkningen, får lite oppmerksomhet. Lokalsykehusnivået og kommunene behandler til sammen 92 prosent av alle innbyggere som trenger helsehjelp. Saken er forberedt uten å involvere berørte parter og legger opp til et forløp der kommuner og brukere kun skal informeres, ikke tas med i arbeidet. Vi mener derfor at saken må avvises av styret.

Det er ikke bærekraftig for Helse Nord

På sin nettside skriver Helse Nord at deres verdigrunnlag er «kvalitet, trygghet, respekt og lagspill». De fortsetter med å fremholde at «vi får til mer når helseforetak samarbeider seg imellom og sammen med kommuner og andre helse- og samfunnsaktører».

Da styret behandlet Regional utviklingsplan 2023–2038, var vedtakspunkt 6: «Styret i Helse Nord RHF ber adm. direktør ha fokus på å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten».

Vi kan ikke se at administrasjonen lever opp til dette i denne saken. Saksdokumentet bærer preg av et snevert spesialisthelsetjenesteperspektiv. Dette er ikke akseptabelt for brukerne, primærhelsetjenesten og kommunene, og det er ikke bærekraftig for Helse Nord.

Forslagene er uten begrunnelse

Helsevesenet og samfunnet i Nord-Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Antallet eldre øker samtidig som innbyggertallet går ned i de fleste regionene. Det øker behovet for helsetjenester, samtidig som inntektene er redusert og tilgangen på helsepersonell er begrenset.

I styresaken foreslås det å etablere ny funksjons- og oppgavedeling som ifølge framlegget skal la seg bemanne, og som skal gi bærekraftig økonomi. De åpner sågar for å vurdere at spesialisthelsetjenesten skal overta ansvaret for å organisere primærhelsetjenesten uten å ha luftet ideen for kommunene som drifter primærhelsetjenesten i dag.

Forslagene er uten begrunnelse for hvilke organisatoriske konsekvenser og kostnadsbesparende effekter de eventuelt vil ha.

Stor grunn til uro

Fra kommunenes og befolkningens side er det stor grunn til uro for Helse Nords tilnærming til de utfordringer vi står overfor. Det ligger i kortene at det er primærhelsetjenesten som må bære konsekvensene av endringene i spesialisthelsetjenesten.

Befolkningens behov for helsetjenester kommer til å øke. Fremfor alt kommer den eldre delen av befolkningen til å trenge mer tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. Beredskap er også et område der både kommuner og helseforetak har stort ansvar, og tjenestene må henge sammen. Det kan kun skje ved felles planlegging.

Helse Nord har ansvar for spesialisthelsetjenesten, og det er naturlig at de har søkelys på kjerneoppgavene sine, men de har også et samfunnsansvar og kan ikke løse sine oppgaver uten tett og godt samarbeid med primærhelsetjenesten.

Utfordringene må håndteres helhetlig

Vi anerkjenner at situasjonen i helsetjenesten er utfordrende, og at personellmangel er en av de store bøygene både i første- og andrelinjetjenesten. Disse utfordringene må håndteres helhetlig.

Endringer som gjøres i en del av tjenesten, vil alltid påvirke andre deler. Helse Nord kan derfor ikke gjøre en slik utredning uten at medaktører er tett involvert og integrert i prosessen fra starten av.

I styresaken er kommunene nevnt kun i generelle vendinger og uten refleksjon rundt hvordan endringer i sykehusene vil påvirke kommunene generelt og primærhelsetjenesten spesielt.

Pasientene forsvinner ikke. Hvis man klemmer på en ballong ett sted, vil det tyte ut et annet sted. Primærhelsetjenestens og kommunenes perspektiv må derfor være med i regnestykket dersom helsetjenestene skal være bærekraftige og effektive.

Alle relevante aktører må involveres

I Hurdalsplattformen står det at «Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus». Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen». Tilsvarende formuleringer brukes i mandatet til Sykehusutvalget, som skal legge frem sin tilrådning 31. mars 2023.Forslaget, slik det nå foreligger, representerer et brudd med de politiske målsettingene om satsing på en desentralisert helsetjeneste og styrking av lokal akuttberedskap. Det er også et brudd med Helse Nords visjoner og verdigrunnlag.

Styresaken må avvises. Alle relevante aktører må involveres i arbeidet for å utvikle bærekraftige og sammenhengende helsetjenester i hele Nord-Norge.