Nesten en av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet
I alt 23 prosent av norske kvinner og 4 prosent av norske menn sier de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet, viser en ny undersøkelse.
Nesten 5000 personer har svart på Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) sine spørsmål om hvilket omfang mennesker i Norge er utsatt for overgrep og vold. Det er ni år siden sist en slik undersøkelse er gjort i Norge.
– Vold og overgrep er fremdeles et alvorlig samfunnsproblem i Norge, skriver forskerne bak den omfattende studien, som ble overlevert til justisminister Emilie Enger Mehl tirsdag morgen.
I undersøkelsen svarer i alt 23 prosent av kvinnene at de i løpet av livet har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, for sovevoldtekt, eller om de ble utsatt for overgrep før de fylte 13 år.
Halvparten som svarer at de ble utsatt for voldtekt med makt eller tvang, var under 18 år da overgrepet skjedde. Fem prosent av de spurte oppga at de var blitt voldtatt da de var under 13 år gamle, og en person var fem år eller eldre enn dem.
– Oppsiktsvekkende
Til sammenlikning oppga fire prosent av mennene i undersøkelsen at de var blitt utsatt for samme type overgrep.
– Det er oppsiktsvekkende høyt, og høyere enn vi regnet med å finne. Vi ser at den rapporterte økningen i alvorlig vold gjelder spesielt for voldtekt ved makt og tvang, sier forsker Maria Teresa Grønning Dale ved NKVTS til NTB.
Da NKVTS sist gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2014, svarte 9,4 prosent av kvinnene at de var blitt voldtatt noen gang i løpet av livet. Også da svarte omtrent halvparten at de var under 18 år da de opplevde voldtekten.
I 2014 stilte ikke forskerne spørsmål om sovevoldtekt, noe som 11 prosent av kvinnene nå oppgir å ha vært utsatt for. Likevel oppgir 14 prosent av de spurte kvinnene, 4,6 prosent flere enn ved forrige undersøkelse, at de har vært utsatt for voldtekt ved tvang eller makt.
– Egentlig skulle vi jo helst sett at dette tallet var null, kommenterer forskeren.
Skammer seg
Overgrepene mot kvinner blir som oftest utført av noen de kjenner. Partner, tidligere partner, en venn eller bekjent. Derfor oppgir også mange at de ikke melder fra, verken til helsevesenet eller politiet, om overgrepet. Kvinnene som er spurt oppgir i stor grad at de føler skyld eller skam etter at overgrepet er skjedd.
– Det er en dramatisk utvikling når det gjelder voldtekt av kvinner, sier Grønning Dal.
– Vi vet ikke om den er reell eller om det er midlertidig, eller om det er økt på grunn av underrapportering tidligere.
Nesten halvpartene av de voldtatte kvinnene svarte også at de var redde å bli drept eller alvorlig skadd under overgrepet.
Undersøkelsen tar også for seg digitale seksuelle krenkelser og 6 prosent av de spurte kvinnene svarer at de har vært utsatt for digitale krenkelser.
Vanlig med fysisk vold
Så mange som 40 prosent av alle de spurte i undersøkelsen, og nesten halvpartene av alle mennene, sier de har vært utsatt for minst én form for fysisk vold etter at de fylte 18 år. Både menn og kvinner opplever å bli utsatt for vold fra andre menn, men kvinner blir i langt større grad enn menn utsatt for alvorlig fysisk vold fra kjæresten eller en tidligere partner.
Menn opplever også vold, men denne er i større grad knyttet til hendelser utenfor hjemmet. De blir som oftest utsatt for vold av en de ikke kjenner, ofte i forbindelse med uteliv.
– Det er ingen tvil om at å forebygge vold må være en av tingene som må tas tak i. Vi er spesielt bekymret for de høye voldtektstallene blant unge norsk kvinner. Folkehelseperspektivet kommer inn når vi ser at de som har blitt utsatt for flere typer vold også har mye større risiko for helseplager i fremtiden, sier Grønning Dale.
Krevende undersøkelse
Å ringe nesten 5000 personer og få dem til å fortelle om overgrep og voldshendelser de i mange tilfeller helst bare vil glemme, er ingen enkel oppgave. De ansatte ved meningsmålingsinstituttet Ipsos, som har utført utspørringen for NKVTS ble kurset i forkant av oppgaven.
– De som ble oppringt fikk mulighet til å ringe en psykolog og eventuelt også bli henvist videre til hjelp etter samtalen. Dessuten var denne jobben også belastende for dem som gjennomførte intervjuene, sier prosjektleder Grønning Dale.
0 Kommentarer