Vi trenger noen nødvendige justeringer rundt ytringsfrihet og demokrati i helsevesenet
Kjære helseledere, nå er tiden inne for å sitte mindre på kontor og heller være mer synlige, skriver Jan Morten Stræte.
Den senere tids medieoppslag får meg til å undre om det hersker utbredt mangel på kommunikasjon og forståelse innad i helsevesenet. Det kan virke som om evnen til å ta imot konstruktive tilbakemeldinger fra ansatte, om ting som bør endres, er mangelfull. Hvorfor er det blitt slik?
Jeg utdannet meg til sykepleier i 40-årene. Jeg er geriatrisk sykepleier og har arbeidet 13 år i hjemmesykepleien. På sykepleierutdanningen ble vi fortalt om at stolte verdier som empati, engasjement, faglig dyktighet og gode holdninger er viktige. Det bør være bevisste holdninger i det daglige arbeidet vårt. Det er prinsipper som må arbeides med systematisk på alle plan i en organisasjon.
Lederne må ta seg tid til å være synlige
I dag og i fremtiden er vi avhengig av et langt tettere samarbeid, også på tvers av tjenestenivåer, for å sikre god nok faglig yrkesutøvelse og rekruttering. Vi ser dessverre i noen deler av organisasjonene at det er en distanse mellom ansatte og ledergrupper. Etter kommunesammenslåingene ser vi også at ledelsen distanserer seg mer fra de ansatte og er mindre synlige enn før. Det er ikke riktig vei å gå etter mitt syn.
Helseledere må ta seg tid til å være synlige og skape tydelige mål sammen med de ansatte. Nå er tiden inne for å sitte mindre på kontor med lukkede dører og sladdede vinduer. Vi som arbeider i direkte kontakt med brukerne, savner en større tilstedeværelse fra ledelsen, at dere står ved vår side og er synlige både for arbeidsfolk og ikke minst brukerne.
Må alle helseledere ha helsebakgrunn?
Jeg tenner kanskje en brannfakkel, men må alle lederne i helsevesenet ha helsefaglig bakgrunn? Jeg tviler på det. I andre yrker er ikke dette tilfelle. Jeg sier ikke at det skal være enten eller, men at mange lederjobber som i dag er besatt av sykepleiere, kunne vært fylt av ledere uten helsefaglig bakgrunn.
Virkningen kan være at mange med viktig og nødvendig helsefagbakgrunn heller kan arbeidet direkte med brukerne der kompetansen trengs mest nå og i fremtiden. Samtidig kan ledere som har kompetanse fra andre fagområder enn helsevesenet, «lufte» organisasjonen og komme med nye ideer og ny kompetanse. Vi kunne kanskje i enkelte tilfeller, med en omfordeling, delvis løst problemet med sykepleiermangelen.
Vi må avdekke og dekke brukernes behov
Høyskolene har som mål at flere tar masterutdanning. I noen tilfeller for å «redde» høyskolene. Greit nok, men da er jeg bekymret for at mange av disse vil gå inn i ledende stillinger etter endt utdanning. Jo da, noen trengs der også, men aller mest trenger vi å ha kompetansen så nær brukerne som mulig. Å avdekke og dekke brukernes behov skaper det beste utgangspunktet for brukertilfredshet, effektivitet og trivsel for de ansatte. Samtidig som vi sparer penger.
Vi er så heldige å bo i et land med ytringsfrihet, som er selve grunnmuren for demokratiet. Det har vært en plikt og en formaning i helsevesenet om at varsler om kritikkverdige forhold skal gå tjenestevei. Vi ser at det ikke har vært gode nok rutiner for å behandle disse varslene på en effektiv og god måte. Det skaper unødvendig støy og er dårlig for renommeet.
Er det en autoritær eller en demokratisk kultur vi vil ha?
Noen blir av ledelsen bedt om å tie om kritikkverdige forhold, fordi det er med på å skape et dårlig omdømme. Det er vel ikke de ansatte som er med på å skape et dårlig omdømme. Tvert om. Det er de som gjennom engasjement og faglig stolthet vil bedre den.
Gjennom utdanningen er vi også blitt oppfordret til å være samfunnsengasjerte og ta del i samfunnsdebatten. Det er en riktig og god oppfordring, men det er beklagelig å få lite honnør for dette. Er det en autoritær eller er en demokratisk kultur vi vil ha? Jeg synes vi bør satse på en demokratisk tilnærming. Vær glad, kjære ledere og politikere, for at dere har medarbeidere som viser engasjement for jobben sin og brukerne.
Jeg tror på en kultur der ingen skal være redde for å si det de mener, og at alle i organisasjonen kan ha noe å bidra med, uansett stilling. Jeg tror det er den mest bærekraftige måten å drive en organisasjon på over tid. Det vil også fremme trivsel og være med på å beholde samt rekruttere nye ansatte inn i helsevesenet, som faktisk er en fantastisk arbeidsplass.
Ta vare på de ansatte
Kjære ledere og politikere, ikke vær redd for at de ansatte vokser fra deg med fagkunnskap og utfordrer deg. Din jobb er etter mitt skjønn å lede flokken gjennom demokratiske prosesser og legge grunnlaget for trivsel og utvikling. Det skaper et godt omdømme og nye medarbeidere. Jeg tør med litt livserfaring, og i all beskjedenhet, å si at dere har en herlig bukett med faglig dyktige ansatte. Ta vare på dem!
Jeg har tro på at dette skal gå riktig så bra, men da må vi gjøre noen nødvendige justeringer. Og det må skje nå. Vi har dårlig tid.
1 Kommentarer
Iver Strøm
,Jan Morten Stræte skriver følgende «Kjære helseledere, nå er tiden inne for å sitte mindre på kontor og heller være mer synlige.»
Dette ligger under debatt den 11.03.2023. Han er geriatrisk sykepleier.
Han skriver også: «Gjennom utdanningen er vi også blitt oppfordret til å være samfunnsengasjerte og ta del i samfunnsdebatten.»
Er sykepleierne nok synlige i samfunnsdebatten?
Jeg så gjennom en del innlegg der jeg startet ved hans innlegg, og videre til det som hadde tittelen «Fem norske sykehus rangert blant verdens 250 beste» datert 09.03.23. Til sammen 15 innlegg.
Her var 3 innlegg i kategorien debatt, 1 quiz og resten nyheter.
Av forfatterne var det kun Stræte, som er sykepleier, og en som hadde tittelen «tidligere sykepleier»
Resten var ikke helsepersonell, men bla journalister.
Fant i den digitale utgaven kun to innlegg som hadde fått en kommentar hver. Derimot hadde Facebook til dels mange kommentarer. Kommentere Facebook er nok enklere og mindre seriøst?
Mulig en del artikler er for lange og også lite relevante?
Jeg får et tydelig inntrykk av at sykepleierne kan og bør være mer synlige. Nå er det andre yrkesgrupper som dominerer spalteplassen.
Hadde sykepleiere sluppet mer til, eller vil de ikke, ville leserne sannsynligvis fått et bedre inntrykk av de daglige og viktige arbeidsoppgavene på en klinisk avdeling.
Dersom det er noen som tenker på å søke sykepleierstudiet er dagens innhold ikke særlig beskrivende, opplysende og motiverende.