Hver femte som klaget på eksamen, gikk opp en karakter

De aller fleste som klager på eksamenskarakteren, beholder den opprinnelige karakteren, viser statistikk fra fire universiteter.

Disse tallene gjelder alle utdanninger ved universitetene. I gjennomsnitt var det en av tre klager på eksamenskarakteren som endte med at karakteren ble endret, skriver Khrono.

Nesten 21 prosent av klagene gikk opp én karakter etter ny sensur. Derimot førte nesten ti prosent av klagene til at karakteren gikk ned.

Klagestatistikk for 2022

Khrono har fått klagestatistikk for 2022 fra NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

NTNU og Universitetet i Tromsø har sykepleierutdanninger.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam, sier det viktigste ikke er hvilket resultat klagerne ender opp med, men at studentene har en mulighet til å klage.

– Det hadde vært veldig bra om alle som klager, blir stående på samme karakter. Da hadde vi hatt en vanntett system. Det vil vi nok aldri se siden det er muligheter for ulike tolkninger av karaktersetting, sier hun til Khrono.

Uendret for sykepleiestudent

Astrid Hilling, sykepleierstudent og tidligere leder av Studenttinget ved NTNU, har selv opplevd at karakteren ble uendret da hun klaget.

– At jeg endte med samme resultat etter klage, var jo i seg selv en bekreftelse på at jeg hadde fått riktig resultat, sier hun til Khrono.

– Automatisk skriftlig begrunnelse

Sigrid Husøy Larsen, studentleder i Norsk Sykepleierforbund, støtter både NSO-lederen og den tidligere lederen av studenttinget ved NTNU.

– Mulighet for klage er en viktig del av rettssikkerheten til studentene, selv om mange beholder karakteren sin. At så mange beholder karakteren etter klage, er en kvalitetsindikator på allerede gitt sensur.

NSF Student mener det må være tydelige sensorveiledninger og automatisk skriftlig begrunnelse på alle eksamener.

– Dette gir studentene mulighet til å vurdere egen prestasjon og komme frem til om de skal klage på karakteren eller ikke.