Etterlyser tiltakene for kvinnehelse i statsbudsjettet

I dag, 18. oktober, overrakte Norske Kvinners Sanitetsforening 20 000 underskrifter til politikerne i en markering utenfor Stortinget. Dette er en protest mot at kvinnehelsesatsingen ikke fikk tilstrekkelig midler i statsbudsjettet som ble lagt frem tidligere i oktober.

– Vi krever en reell satsing på kvinnehelse i Norge nå! Nok et statsbudsjett uten kvinnehelseløft var den siste dråpen. Dette var regjeringens mulighet til å følge opp og ta kvinnehelse på alvor – men det kom ingen friske penger til forskning på kvinnehelse eller et skikkelig løft i behandlingstilbudet, skriver Norske Kvinners Sanitetsforening i en pressemelding.

29 organisasjoner med

29 organisasjoner og støttespillere er tilsluttet markeringen ved Stortinget, og flere politikere var til stede og holdt appeller.

Det gjorde også leder for leder av Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

– Fødetilbudet reduseres til en minimumstjeneste, og Norge har færre fødetilbud enn det WHO anbefaler, sa hun blant annet, og pekte også på at en av tre kvinner opplever psykiske helseplager i forbindelse med fødsel og barseltid.

– Det er dyrt å ikke ta vare på kvinners helse.

Store forskjeller i behandlingstilbudet

Bakgrunnen for protestene er utredningen om kvinnehelse (NOU) som kom i mars i år, som viste at det er store forskjeller i behandlingstilbudet for kvinner og menn i Norge.

– Opptil en av fem kvinner har en kronisk lidelse i vulva, men vi har kun tre vulvaklinikker i Norge. En av ti kvinner har endometriose. Likevel tar det gjennomsnittlig sju år å få en diagnose. Hjertesykdom er dødsårsak nummer en blant kvinner i Norge, men mange medisinstudenter lærer ikke at symptomene kan arte seg helt annerledes hos kvinner, skriver initiativtakerne i pressemeldingen.

Krevet at foreslåtte tiltak følges opp

Kvinnehelseutvalget anbefaler 75 tiltak i sin rapport. Organisasjonene bak markeringen skriver at de forventer at Stortinget følger dette opp i den videre behandlingen av kvinnehelse.

De krever blant annet: 

• 100 millioner årlig i friske penger til et eget program for kvinnehelse i Forskningsrådet

• Bedre behandlingstilbud for store pasientgrupper som endometriose, adenomyose, vulvalidelser, PCOS, PMDD, lipødem, listen kan fortsette.

• Et godt føde- og barseltilbud som setter kvinnen i fokus og sikrer god oppfølging før, under og etter fødsel.

• At kvinneperspektivet løftes i utformingen av helsevesenet vårt. Kjønnsnøytralitet skaper forskjeller.

• Og selvsagt nok jordmødre, sykepleiere, leger og andre fagfolk for å kunne gi likeverdig helsehjelp til alle!