Edruelige fakta om kreft og alkohol

Det er fredag, og den norske befolkningen går inn i noen døgn med høyere alkoholkonsum enn i resten av uka. Da kan det kanskje passe med en liten påminnelse fra internasjonale kreftforskere:

The European Society for Medical Oncology (ESMO) hadde sin årlige kongress i Madrid i slutten av oktober. Der ble det satt søkelys på hvor viktig det er at folk blir klar over den direkte sammenhengen mellom alkoholkonsum og kreftrisiko.

– Undervurderer sin påvirkningsmulighet

Isabelle Soerjomataram, ph.d, fra International Agency for Research on Cancer (IARC), uttalte ifølge Medscape at kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og kreftrisiko fortsetter å være lav verden over:

– Helsepersonell – onkologer, sykepleiere, leger, fastleger – har alle en viktig rolle i å øke bevisstheten og bringe denne kunnskapen ut til folk, noe som kan føre til mindre alkoholkonsum, sa hun.

Gilberto Morgan, onkolog ved Skåne universitetssykehus i Lund i Sverige, var enig:

– Helsepersonell undervurderer sin påvirkningsmulighet rundt pasienters drikkevaner og adresserer derfor ikke denne atferden, sa han ifølge Medscape.

Og fortsatte:

– Vi har ingen problem med å spørre pasientene om de tar sine vitaminer eller om de spiser sunt, så hva er forskjellen? Hvorfor ikke anbefale at de kutter ned alkoholinntaket og la det være opp til hver enkelt om de velger å gjøre det eller ikke? spurte han.

Forbrukerstatistikk

Soerjomataram viste til den globale statistikken for alkoholbruk:

IARCs data viser for eksempel at nesten halvparten av verdens befolkning (46 prosent) konsumerer alkohol. Tallene er høyere for menn (54 prosent) enn for kvinner (38 prosent).

Globalt er gjennomsnittskonsumet på 6 liter etanol per år per konsument, det vil si omtrent en vinflaske i uka. Men dette varierer veldig fra land til land. I Frankrike drikker de dobbelt så mye, omtrent to flasker vin i uka.

Alkoholbruk og kreftrisiko

Globalt står alkoholbruk for omtrent 4 prosent av alle kreftdiagnosene i 2021, viser tall fra IARC.

I henhold til tallene derfra kan et høyt konsum av alkohol – definert som mer enn 60 gram per dag eller omtrent seks daglige drinker – stå for nesten halvparten (47 prosent) av de alkoholrelaterte krefttilfellene.

Risikabelt konsum (mellom 20 og 60 gram per dag) står for 29 prosent, mens moderat konsum – mindre enn 20 gram per dag eller omtrent to daglige drinker – kan tilskrives omtrent 14 prosent av de alkoholrelaterte krefttilfellene.

Gjelder flere krefttyper

– I Storbritannia alene regner vi med at alkoholkonsumet forårsaket nesten 17 000 tilfeller av kreft i 2020, sa Soerjomataram.

Brystkreft utgjorde nesten ett av fire av disse nye tilfellene.

I tillegg til brystkreft er det flere andre kreftformer som kan tilskrives alkoholkonsum: kreft i munnhule, svelg, strupehodet, spiserøret, lever, tykktarm og endetarm.

I tillegg kommer det stadig ny evidens for at det også gjelder kreft i mage og bukspyttkjertel.

Alkoholkonsumet på vei både ned og opp

De gode nyhetene er at langtidstrendene viser at mange land har en nedgang i alkoholkonsumet, blant annet i land som produserer mye vin, som Frankrike og Italia. Disse landene hadde en topp i alkoholbruken på 1920-tallet.

– Hvis det er mulig i disse landene, kan jeg se for meg at det er mulig andre steder, sa Soerjomataram.

Ifølge Kreftforeningen har alkoholforbruket i Norge økt med 40 prosent de siste 20 årene, mest blant høyt utdannede kvinner.

Kilde: Medscape