Sterke relasjoner: Noen opplever doulaen som en søster eller bror

Som jordmor ved Stavanger universitetssykehus (SUS) har Henriette Erga-Johansen sett sårbarheten til enkelte fødende minoritetskvinner på nært hold.

– De kan ofte ha utfordringer med å forstå helsepersonell og med å gjøre seg forstått, sier hun.

– Kvinnene jeg intervjuet, var urolige for hvordan de ville bli møtt og ivaretatt ved fødsel. En fryktet hun ikke ville klare å formidle smertene sine til helsepersonell.

Krevende forskning

For tiden er 18 godkjente doulaer tilknyttet ordningen ved SUS. Det er prosjektansvarlig jordmor ved sykehuset som engasjerer flerkulturell doula når de blir informert om at en kvinne som skal føde hos dem, har behov for dette.

Kvinnene Erga-Johansen intervjuet til sin masteroppgave, kom fra tre ulike land. Fem var arabisktalende fra Syria, én var fra Somalia og snakket somali mens den siste var fra Etiopia og snakket amharisk.

– Jeg skjønner at det er forsket lite på slike pasientgrupper, for det er krevende med både inkludering av deltakere og utførelse av dybdeintervjuer med tolk, medgir Erga-Johansen.

Desto viktigere opplever hun det er at disse kvinnene blir hørt.

– Det er fint å kunne heve stemmene til dem som ikke roper høyest.

Som en søster eller mor

Hovedkonklusjonen i Erga-Johansens studie er at flerkulturelle doulaer kan bidra til en bedre fødselsopplevelse for sårbare innvandrerkvinner.

– Det overrasket meg hvor sterk relasjonen beskrives av kvinnene. Flere omtalte doulaen nærmest som en søster eller mor som støttet dem da de var på sitt mest sårbare.

Hun mener de flerkulturelle doulaene dekker et behov for omsorg og trygghet, som helsepersonell har begrenset mulighet til å imøtegå.

– Dette er et tiltak for mer likeverdige helsetjenester, og det skaper tryggere rammer i en usikker situasjon.