Rettsmedisineren svarte på spørsmål fra sykepleiere

Denne uken har Ida Kathrine Gravensteen tatt over Sykepleiens konto på Instagram. Her har hun tatt for seg arbeidsfeltet sitt: rettsmedisinen. 

Gravensteen er konstituert overlege på seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin på Rikshospitalet, og hun er opptatt av å formidle faget sitt. Rettsmedisineren har også en egen konto på Instagram.

– Sykepleie kan være fordel

Dette er noe av det hun svarte på:

Spørsmål: Hvordan utdanner man seg til rettsmedisiner?

Svar: For å bli rettsmedisiner må man være utdannet lege og ha gjennomført LIS1 (LIS står for Lege I Spesialisering). Så kan man begynne å jobbe ved en rettsmedisinsk avdeling eller en patologiavdeling der de gjør rettsmedisinske obduksjoner. Omtrent halvparten av Norges rettsmedisinere er patologer i bunnen. Dessverre finnes ingen egen spesialitet i rettsmedisin ennå.

Spørsmål: Kan sykepleiere jobbe med obduksjon?

Svar: Ja, en sykepleier kan få seg jobb som obduksjonstekniker. Det er de som administrerer obduksjonssalen, CT-skanner alle kroppene og gjør selve åpningen av kroppen og uttaket av organer. Blant annet. Stillingen krever ikke formell utdanning, men relevant erfaring (som sykepleie) kan være en stor fordel.

To om dagen

Spørsmål: Hvor mange undersøkelser gjøres på årlig basis?

Svar: I fjor obduserte vi omtrent 1400 personer ved min seksjon i Oslo. Det utgjør litt over halvparten av landets rettsmedisinske obduksjoner. I tillegg gjør vi rettsmedisinske undersøkelser av levende personer, uttalelser basert på bilder og annen dokumentasjon, og vi bidrar på åstedsundersøkelser og rekonstruksjoner. Antallet slike undersøkelser varierer fra år til år. Vi går også regelmessig i retten.

Spørsmål: Hvor lang tid kan et oppdrag eller undersøkelse ta?

Svar: På en vanlig dag gjør jeg to obduksjoner. Kroppene er CT-skannet og veid av obduksjonstekniker på forhånd. En «standard» obduksjon tar rundt halvannen til to timer, og jeg er ferdig på salen cirka klokken 13. Drap og spesielle saker tar lengre tid.

På kontordagene mikroskoperer jeg vevsprøver, går gjennom prøvesvar og gjør ferdig de endelige rapportene. Jeg jobber også med andre typer saker og med forskning og undervisning. Noen ganger drar jeg ut på åsteder eller undersøker personer som er innlagt på sykehus – eller drapssiktede i arresten.

Finner ikke alltid årsak

Spørsmål: Kan det være vanskelig å finne dødsårsaken hos enkelte?

Svar: Ja, dessverre. I kanskje en av ti tilfeller finner vi ingen dødsårsak. Noen ganger er kroppen preget av forråtnelse som kan maskere en del forandringer. Andre ganger er det fordi dødsårsaken gir lite synlige spor, for eksempel visse typer hjertedødsfall og epileptiske anfall. Som regel kan vi i en del slike tilfeller heldigvis utelukke en del unaturlige dødsårsaker.

Spørsmål: Hva er relevant erfaring som sykepleier for å jobbe med dette?

Svar: Det mest relevante for jobben er selvfølgelig tidligere erfaring med obduksjoner. Men erfaring som helsepersonell er også relevant fordi man har kunnskap om kroppen og har jobbet tett med mennesker og kroppslighet. Det kan være en god pekepinn på personlig egnethet.