Unio-streiken i staten stoppet med tvungen lønnsnemnd

Etter ti dagers streik ble Unio innkalt av arbeidsminister Tonje Brenna. Hun meddelte at streiken nå er avbrutt med tvungen lønnsnemnd.

I dag, 5. juni, skulle ytterlige 163 statsansatte Unio-medlemmer ut i streik. I uttaket var politi, meteorologer og geologer.

– Nå er de samfunnsmessige konsekvensene så store at jeg ikke har noe annet valg enn å bryte inn med tvungen lønnsnemnd, sa Tonje Brenna på en pressekonferanse.

I et kort møte med Unio og staten varslet hun altså partene om lønnsnemnd.

Manglende helikopterberedskap og svekket grensekontroll

Årsaken er manglende helikopterberedskap i Oslo politidistrikt og kraftig svekket grensekontroll.

– Terskelen for å bruke tvungen lønnsnemnd er, og skal være, høy. Det er partene som har ansvaret for å finne løsninger på arbeidskonflikter, sier Tonje Brenna i en pressemelding.

– Det har de ikke klart. Vi har fått løpende konsekvensvurderinger av streikeuttaket fra de deler av staten som er rammet. Følgene av streiken innebærer så alvorlige samfunnsmessige konsekvenser at vi nå ikke har noe annet valg enn å gripe inn, sier Brenna.

169 sykepleiere har streiket

169 statsansatte sykepleiere har vært i streik. I det sist varslede streikeuttaket var ingen sykepleiere meldt inn.

De fleste av de sykepleierne som har blitt tatt ut i konflikten, er ansatt på universiteter og høyskoler.

Unio: – Vi er skuffet

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke har vist noen vilje til å komme oss i møte. Hele prosessen fra vi begynte lønnsforhandlingene, gjennom streiken og til nå, har vært preget av at regjeringen ikke har ønsket noe annet enn å presse oss på plass, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat på Unios nettside.

Rikslønnsnemnda tar over

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil så raskt som mulig lage en lovproposisjon om bruk av tvungen lønnsnemd, som fremmes i statsråd, melder regjeringen.

Etter dette sendes saken til Stortinget på ordinær måte.

Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda.

Så skjer dette:

• Rikslønnsnemnda forbereder saken.
• Partene kan gi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. 
• Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse i interessetvisten.

Unio: – Vi møter ingen forståelse

Forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat viser til at ingen av Unios initiativer i lønnsoppgjøret er fulgt opp verken av staten eller regjeringen.

– Vi møter ingen forståelse for at staten trenger å beholde og rekruttere de med høyere utdanning for å kunne løse oppgavene nå og i framtiden, sier Lind.

Unio gikk ut i streik sammen med Akademikerne 24. mai da motparten ikke ville forlenge tariffavtalene deres. Arbeidsgvier ville tilbake til gammel ordning der alle hovedorganisasjonene hadde en felles avtale.

Om avtalen:

• Tidligere hadde Unio, Akademikerne, LO og YS en felles tariffavtale i staten.
• I 2016 forhandlet Akademikerne frem en egen avtale. De ville ha mer lokal lønnsdannelse for sine medlemmer, som blant annet er leger, jurister, siviløkonomer, samfunnsvitere og psykologer. Høyre-regjeringen støttet dette.
• I 2022 inngikk Unio en tilsvarende avtale som Akademikerne hadde.
• I 2024 ønsker LO, YS og motparten (staten) å gå tilbake til å ha én felles tariffavtale for alle de fire hovedorganisasjonene. Det vil ikke Unio og Akademikerne. Derfor ble det streik.
• Akademikerne ble stoppet av tvungen lønnsnemnd søndag 2. juni. Onsdag skjedde altså det samme med Unio.

Medlemmer i mange kritiske nøkkelposisjoner

– Vi har medlemmer i mange kritiske nøkkelposisjoner i staten. Så det er alltid en krevende balansegang, sier forhandlingsleder Guro Lind om streikeuttakene.

– Slik vi er blitt møtt av regjeringen og en statsråd som aldri var interessert i å komme oss i møte, var det ikke overraksende at utfallet ble tvungen lønnsnemnd, sier hun.

Hun sier også at de med streiken har fått fram budskapet om at høyere utdanning må lønne seg, også i staten.