fbpx PVK før og under pandemien: – Overrasket over at kateterkvaliteten ikke ble bedre Hopp til hovedinnhold

PVK før og under pandemien: – Overrasket over at kateterkvaliteten ikke ble bedre

Bildet viser forsker Lise Tuset Gustad

Forskere har undersøkt hvilken effekt pandemien hadde på PVK-håndtering. Til tross for færre pasienter og smitteverntiltak ble ikke kateterkvaliteten bedre, slår de fast.

Under covid-19-pandemien innførte sykehusene flere tiltak for å hindre smitte, noe som kunne påvirke kvaliteten på innleggelse og håndteringen av perifere venekatetre (PVK). Tidligere studier har funnet mange komplikasjoner med PVK, men ingen har undersøkt kvaliteten på PVK under pandemien.

Fire forskere har sett på hvilken effekt pandemien hadde på håndtering og stell av PVK. Prosjektet har resultert i en forskningsartikkel i Sykepleien Forskning.

Den prospektive studien ble gjennomført i et norsk universitetssykehus med rundt 1000 sengeplasser. En prospektiv studie er en undersøkelse som følger personer fra før sykdom eller liknende oppstår, for å studere hvem som utvikler tilstanden.

Mindre smerte, mer pussdannelse

Data ble samlet fra voksne pasienter på et norsk universitetssykehus i tre uker før pandemien og tre uker under pandemien. Kvaliteten på PVK-ene ble vurdert med spørreskjemaet PVK-miniQ.

Studien inkluderte 483 PVK-er fra 413 pasienter. Under pandemien var flere PVK-er større. Færre pasienter rapporterte smerte og blod i IV-slangen under pandemien, men det var flere tilfeller av pussdannelse og løsnet bandasje. Dokumentasjonen var mangelfull i begge perioder, ifølge studien.

– Kvaliteten på håndtering av perifere venekateter forbedret seg ikke i pandemien, til tross for lavere antall pasienter innlagt i pandemiperioden enn før pandemien, sier Lise Tuset Gustad, en av de fire forskerne bak studien. Hun er førsteamanuensis, fag- og forskningssykepleier og redaktør i Sykepleien Forskning.

– Ventet en forbedring

Gustad utdyper hvilke metoder hun og kollegene har brukt.

– PVK-miniQ ber sykepleieren krysse av for hvert observerbare problem ved venekateteret. Så jo høyere skår, jo flere problemer er knyttet til kateteret. Denne skåringen utførte vi i to perioder: en gang før pandemien og en gang under pandemien. Så brukte vi beskrivende og sammenliknende statistikk til å se om det var forskjeller i kvalitet i de to periodene.

– Hvordan reagerer dere på funnene?

– Vi ble overrasket over at kateterkvaliteten ikke ble bedre av to grunner. For det første ventet vi en forbedring, en læringseffekt ved andre måling. For det andre var det mindre pasientinnleggelser andre gang, som skulle tilsi bedre tid til å utøve god kvalitet.

– Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? 

– Sykepleiere, fagutviklere og ledere som er opptatt av å håndtere perifere venekatetere på en god måte. Pasienter vil få nytte av prosjektet gjennom at målinger av kateterkvalitet på sikt vil føre til økt pasientsikkerhet, sier Gustad.

Les hele forskningsartikkelen i Sykepleien Forskning her

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse