fbpx PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det? Hopp til hovedinnhold

PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det?

Bildet viser et perifert venekateter (PVK)
VANLIG Å LEGGE INN: Men selv om dette kateteret skal i en perifer åre, kan det være inngangsport for mikrober. Foto: Siv Johanne Seglem

– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infeksjon, sier anestesisykepleier Lise Husby Høvik. 

Perifere venekatetre (PVK) brukes til å gi medisin og væske rett i blodet og er svært vanlig i bruk på norske sykehus.

– Det virker som det er en type utstyr som pasienten bare må ha, sier Lise Husby Høvik, anestesisykepleier på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Men det bør bare legges inn når det er indikasjon for det. Der tror jeg vi har en vei å gå.

– Mangler dokumentasjon

Alt utstyr som ligger inne i pasienten, kan gi grobunn for oppvekst av bakterier og infeksjon. Det gjelder også PVK.

– Vi vet ikke så mye om omfanget i Norge, påpeker Høvik.

– Men en studie fra Midt-Norge viste at 7,5 prosent av sepsis med gule stafylokokker skyldtes bruk av intravenøst utstyr.

Tallet omfatter ikke bare PVK, men også SVK, som er sentralt venekateter. 

– Men 25,2 prosent av sepsisene i denne studien hadde ukjent årsak, og jeg tror nok en del av disse kan skyldes PVK, sier Høvik.

– Men det er vanskelig å påvise når bruk og komplikasjoner ved denne typen kateter ikke er dokumentert.

Det hun skulle ønske, var dokumentasjon av typen «fjernet PVK, fordi det ikke var i bruk» eller «fjernet PVK på grunn av rødhet og smerter i høyre hånd».

– Ved en infeksjon med ukjent fokus kan man da gå tilbake i journal og se at pasienten hadde et PVK, og ta det med i vurderingen av hvor infeksjonen kommer fra, sier hun.

– Er det ikke dokumentert, er det ikke sikkert noen får vite at pasienten hadde PVK. Dermed blir det heller ikke med i vurderingen.

Ikke banke etter å ha vasket

Når det er indikasjon for PVK, må det legges inn med aseptisk teknikk. Huden må vaskes med sterile kompresser og klorheksidin 5 mg/ml.

– Jeg ser at mange, etter at de har vasket, banker på huden for å få frem årene, sier hun.

– Det må de slutte med. I stedet må de banke først, og vaske etterpå. Hvis ikke kan bakterier fra hudfloraen til sykepleieren følge med inn i blodbanen.

Hun minner om at PVK som er lagt inn i akuttsituasjoner, bør byttes.

– Vi vet ikke under hva slags forhold de er lagt, sier hun.

– Og vi kan ikke vite om huden er vasket først. Så snart pasienten er stabil, bør derfor PVK fjernes og legges på nytt.

Aseptisk teknikk må også brukes ved til- og frakopling av for eksempel infusjon. 

– Må man kople fra infusjon for å fortsette den senere, må det settes på beskyttelsestopp. I det hele tatt må hele infusjonssettet behandles med forsiktighet, så man ikke kontaminerer det som skal inn i pasienten.

Bildet viser Lise Husby Høvik.
FORSKER PÅ PVK: Lise Husby Høvik er fagutviklingssykepleier og holder på med doktorgrad. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU

Skal tilses hver vakt

Lise Husby Høvik holder på med en doktorgrad, der en liten del av arbeidet dreier seg om kvalitet på PVK i forhold til flebitt, dokumentasjon og tilstand på bandasjer. Tidligere har hun vært med på en internasjonal studie som viste overraskende dårlige resultater for PVK i Norge. 

Studien ble publisert i 2020, men tallene er fra 2014. De viste blant annet følgende:

  • 3 av 10 tilsette katetre hadde kliniske problemer som pasientrapportert smerte, rødhet, hevelse, lekkasje eller blod i infusjonssettet.
  • 3 av 10 hadde tilsølte eller løse bandasjer.
  • 7 av 10 hadde ingen dokumentasjon på at de var tilsett siste døgn.

– Men PVK skal tilses en gang hver vakt, poengterer hun. Det gjelder også PVK som ikke er i bruk.

Når man observerer et PVK, er dette viktig å se etter rundt innstikksstedet:

  • rødhet
  • hevelse
  • hardt vev

Er bandasjer tilsølte, skal de byttes.

Og er PVK ikke i bruk, skal det vurderes fjernet.

– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infeksjon, sier Lise Husby Høvik.

– Det ønsker jeg mer bevissthet rundt.

Les også: Svk, pkv og arteriekateter: Har laget nasjonal veileder

Perifert venekateter (PVK)
  • kalles også perifer venekanyle eller venflon, som er et produktnavn
  • et hult rør av plast eller metall stikkes gjennom huden og inn i en overflatisk vene. Gjennom dette røret kan det gis medikamenter eller væske rett i blodbanen
Har laget nasjonal veileder

Folkehelseinstituttet (FHI) og de regionale kompetansesentrene i smittevern har laget en nasjonal veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre. Her er det både generelle anbefalinger ved bruk av ulike katetre, og spesifikke anbefalinger knyttet til perifere venekatetre.

Les anbefalingene her: Perifere venekatetre (PVK)

Les også:
Svk, pvk og arteriekateter: Har laget nasjonal veileder Forrige artikkel Inneliggende kateter er vanligste årsak til HAI i urinveiene Neste artikkel