Hvem vinner kampen om arbeidskraften og de kloke hodene?

Stortinget vedtok enstemmig i vår en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret med en helt nødvendig styrking av både vår evne til å forsvare landet og være en god alliert i svært urolige tider i Europa og verden. 

Mye kan løses med ny teknologi, innovasjon og digitalisering, men akkurat som i helsetjenesten, må det kloke folk til for å gjøre oppgavene også i Forsvaret. 

Har ikke arbeidskraft å avse

Like før vedtaket om en styrking av Forsvaret behandlet også Stortinget den nasjonale helse- og samhandlingsplanen. Også på dette området har et samlet Storting store ambisjoner fremover. Også i helsetjenesten kan teknologi og innovasjon bidra godt og kanskje også mye bedre enn i dag. Men vi kommer ikke unna at den menneskelige faktor er helt avgjørende for å kunne gi god helsehjelp. 

Skal det bære i helsetjenesten i årene fremover, må vi klare å holde på helsepersonellet vi utdanner, for sykdomsbyrden og behovene for flere ansatte kommer bare til å øke. Det fikk vi senest bekreftet da Perspektivmeldingen ble lagt frem nylig. Den forteller oss at dersom vi fortsetter som i dag og uten å gjøre særlige tiltak, vil vi trenge 180 000 flere til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten i 2060. Det betyr i realiteten at helse ikke har noen annen arbeidskraft å avse til andre sektorer i samfunnet. Verken til forsvaret eller næringslivet eller andre. 

Det vil bli krevende

Lenge har mange snakket om at det finnes en stor reserve blant helsefagarbeidere, sykepleiere og leger som har valgt seg vekk fra helse og over i andre sektorer. Men en gjennomgang Statistisk sentralbyrå gjorde i 2023 viste, dessverre, at det ikke helt stemmer. Gjennomgangen viste at det bare er i underkant av 20 prosent av de ovennevnte helseprofesjoner som jobber utenfor helsetjenesten. Og der ute, utenfor helsetjenesten, har de arbeid og oppgaver som også er samfunnsnyttige og viktige. Så en Sareptas krukke som renner over av tilgjengelige helsepersonell, finnes altså ikke.

Høyre er opptatt av å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god omsorg og helsehjelp. Det er jeg trygg på at vi skal klare fremover. Men det vil bli krevende, og vi må organisere helse- og omsorgstjenestene annerledes, og det haster. Først og fremst må vi gå fra silotenkning til teamtenkning. Helsepersonell må dele oppgavene bedre mellom seg. Det er fullt mulig å få til uten å skulle kompromisse på kvalitet. Vi ser sykehus og kommunale helsetjenester i dag som allerede har kommet langt i dette arbeidet. 

Teamarbeid er en av løsningene

På Kalnes sykehus har sykepleierne ansvar for koloskopi-undersøkelser. Sør-Tromsøya sykehjem har gjennom å være del av KS' Tørn-prosjekt lyktes godt med bedre oppgavedeling og en ny måte å organisere turnus. Nå trenger vi at det å jobbe i team blir regelen og ikke unntaket i helsetjenesten. I andre land, som det kan være helt fint å sammenlikne oss med, har de tatt konsekvensene av arbeidskraftbristen og fått større fortgang i delingskulturen og teamarbeidet mellom helsepersonell. I England har for eksempel farmasøytene overtatt enkelte enkle oppgaver fra hardt belastede fastleger. 

Og vi trenger ikke gå utenlands for å se at dette fungerer. Gjennom pilotprosjektet med primærhelseteam fikk et tjuetalls fastlegekontorer teste ut ulike arbeidsdelinger mellom helsesekretær, sykepleier, psykolog og fastlege. Evalueringen viste at dette ga gode resultater, særlig for pasientene. Ved Sørlandsparken legesenter har jeg sett hvor utrolig god helsehjelp mennesker med psykiske utviklingshemminger fikk fordi sykepleieren på legekontoret håndterte hjemmebesøk og ga helt nødvendig helsehjelp i trygge omgivelser for den enkelte. Dessverre har regjeringen stanset finansieringen av de vellykkede primærhelseteamene, og vi forventer nå at teamtanken og arbeidsdelingen ved fastlegekontorene inspirerer regjeringen når de skal legge frem en ny plan for allmennlegetjenesten neste år. Det er jo rimelig dumt å finne opp hjulet på nytt hele tiden. 

Teknologi og digitalisering må brukes i større grad

Bedre oppgavedeling er ikke løsningen alene for å sikre nok helsepersonell fremover. Vi må i mye større grad ta i bruk teknologi og digitalisering. Det kan bidra til både raskere og mer effektiv diagnostisering, kommunikasjon og samhandling som både pasienter og helsepersonell vil dra stor nytte av. Andre land har kommet mye lenger enn oss på dette, men med de perspektivene som nå er malt opp for tiden fremover, har vi ikke mer tid å miste. 

I tillegg til oppgavedeling og teknologi, må vi sikre at helsetjenesten er et godt sted å jobbe og utvikle seg. Helsetjenesten er døgnåpen, og det innebærer at vi i mye større grad fremover må sørge for at turnusbelastningen er til å leve med. Det hviler et tungt ansvar på alle parter i arbeidslivet å sikre arbeidstidsbestemmelser som gjør det mulig å ha langvakter eller andre turnusavtaler som virker rekrutterende og som gjør at vi kan beholde det viktige helsepersonellet vårt i sektoren. Som alle andre steder i norsk arbeidsliv må vi også i enda sterkere grad satse på gode ledere, og vi må sikre karriere- og kompetanseutviklingsmuligheter for de som jobber i hele helsetjenesten.

Den aller viktigste innsatsen vi kan gjøre for å slippe en hard kamp om arbeidskraften i årene fremover er å sørge for et godt arbeidsmiljø der ansatte føler de har en jobb det ermotiverende å gå til. Uavhengig om det er i militæruniformeller helseuniform må det offentlige være en god arbeidsgiver. Klarer vi det, sikrer vi både landet vårt ogden faglig sterke helsetjenesten.