Alzheimerdagen: Ingen har overlevd demens. Ennå

Demenssykdom kan ramme alle, og hos de aller fleste er årsaken fortsatt ukjent. Selv om høy alder er den vanligste risikofaktoren for å få demens kan også yngre personer rammes. 

I dag har over 100 000 i Norge demens, og fordi vi blir flere eldre, er det beregnet at antallet vil nær dobles de neste tiårene dersom vi ikke lykkes med å finne bedre behandling. Som interesseorganisasjon for denne pasientgruppen, er vi i Nasjonalforeningen opptatt av alle som er berørt av demens, i dag og fremtiden, må få bedre behandling.

Vet ikke hvordan eller hvorfor

Demenssykdom medfører gradvis tap av hjerneaktivitet, endring av funksjoner som hukommelse, orienteringsevne, oppmerksomhet, språk og logisk tenkeevne, ofte endring av personligheten og til slutt tap av mestring og kontroll over eget liv. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Forskerne kjenner til ulike mekanismer som påvirker utviklingen av både alzheimer og andre demenssykdommer, men ikke hvordan eller hvorfor dette skjer.

Norske forskere er i verdenseliten

Norge har et fremragende forskningsmiljø på demens. De dyktige forskerne i Norge har gjennom flere år bidratt til at vi har en bedre forståelse av hvordan demens oppstår og hvordan vi kan forhindre, utsette, forebygge og behandle demens. Vi i Nasjonalforeningen bidrar med finansiering og er pådrivere for å fremme samhandling mellom forskere, og håpet er å finne en kur mot demens. Vi er kommet langt, men det er viktig at innsatsen øker nå.

Forskningen er underfinansiert

Demens har dessverre lenge vært et underprioritert forskningsfelt. Sykdommen var lenge sett på som en naturlig del av aldringsprosessen, og det var lite status knyttet til denne forskningen. Men etter hvert har man forstått at demens skyldes en rekke kompliserte hjernesykdommer, og heldigvis er det nå mange dyktige forskere som har viet karrieren sin til å løse demensgåten. Likevel er det fortsatt slik at det internasjonalt forskes tolv ganger mer på andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom enn demens.

Bedre demensomsorg

Vi har stort håp til forskningen og er opptatt å legge til rette for at flere kan bidra til økt kunnskap om demens. Men det er også viktig å sørge for at de som lever med demens i dag, får bedre helse- og omsorgstjenester. Vi hører altfor ofte om svikt og mangler i demens- og eldreomsorgen.

De aller fleste som bor på et sykehjem, har demens. De trenger at kommunene ruster opp med nok ansatte, mer velferdsteknologi og kompetanse. Selv om de fleste med demens før eller senere får behov for heldøgns pleie, lever mange også de fleste årene med sykdommen hjemme. Også på dette området er det huller i dag som må tettes. Etter hvert som det blir stadig flere med demens, og det er et politisk mål at flere skal bo hjemme lenger, må de kommunale hjemmetjenestene også rustes opp, og vi må få et mer demensvennlig samfunn.

Støtt Demensaksjonen

21. september er Den internasjonale alzheimerdagen, og våre lokallag arrangerer møter, stands og bøsseinnsamling. Ta vel imot dem! Overskuddet fra årets demensaksjon går til Norges beste demensforskere, til vårt helsepolitiske arbeid for bedre demensomsorg og til lokale tiltak i regi av nasjonalforeningens helselag og demensforeninger.