Trafikklys skal vise hvordan det går med sykehuskøene

– Formålet med trafikklysmodellen er å enkelt kunne følge med på hvordan vi ligger an i arbeidet med å nå målet om reduserte ventetider og se på hvor vi må sette inn støtet for å nå dette, sier Vestre (Ap) i en pressemelding.

Trafikklysene kan også være til inspirasjon og hjelp for helseforetakene, mener han.

Grønt er samme nivå som før pandemien

I ventetidsløftet som Vestre la fram i mai, lovte han en markant nedgang i ventetid. Nå har han definert hva «markant nedgang» betyr.

Grønt viser at ventetid i snitt er på samme nivå eller lavere enn før pandemien, altså i 2019.

Gult viser til styringsmålene for 2024 og viser at gjennomsnittlig ventetid er lavere enn tilsvarende tall i 2023.

Rødt betyr at styringsmålene for 2024 ikke er nådd.

Måler helseregionene hver for seg

Ventetider svinger i løpet av året, så derfor skal man sammenlikne måned med samme måned i tidligere år.

• Trafikklysene er inndelt på de fire fagområdene: somatikk (fysisk helse), psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
   
• Den skal også vise også hvordan det står til med ventetidene for de fire områdene samlet.
   
• Trafikklys vises for de fire helseregionene hver for seg og for hele landet samlet.

Målet er å ta igjen etterslepet etter pandemien, og derfor er 2019 valgt som referansepunkt.

– Det betyr at vi i 2025 må ha en gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp som er lik eller under 61 dager i somatikken, 44 dager i psykisk helsevern voksne, 45 dager i psykisk helsevern barn og unge og 33 dager i TSB – som er det vi hadde i 2019. Det er dette jeg vil legge til grunn når vi snakker om markant nedgang, sier Vestre.