Innlegg av Cathrine Krøger som sykepleier og litteraturkritiker i Dagbladet:
Ingeborg Senneset trigger mer enn hun trøster
Boka er både modig og selvutleverende - men i overkant sykdomsfiksert.
– Vårt entydige elendighetsnarrativ
– Elendighetsbeskrivelsene har blitt en egen genre. En kollektiv jeg-stemme som har blitt det eneste legitime narrativ om det å være sykepleier i Norge anno 2022, skriver Cathrine Krøger i dette tilsvaret i debatten etter hennes kronikk «Vår sytende selvforherligelse begynner å bli pinlig».
– Vi ruster oss for et mulig skrekkscenario
– De mange tiltakene kan ikke kimses av. Vi tangerer snart fjorårets toppnivå på antall covid-19-innleggelser nasjonalt, og igjen stenger OUS ned operasjonssaler, skriver Cathrine Krøger.
Innlegg av Cathrine Krøger som sykepleierstudent og litteraturkritiker:
Tåka ligger fortsatt tykk
Den politiske viljen til å gjøre noe med tåkeprat og teoripress på sykepleiestudiet er fremdeles fraværende i Kunnskapsdepartementet. Klarspråk er overlatt et annet departement, skriver Cathrine Krøger.
– Har gitt lys og luft til massiv frustrasjon
Responsen så langt tyder på et blinkskudd, professor Eide, skriver Cathrine Krøger.
– Et fag på ville veier
En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver, mener Cathrine Krøger.
Innlegg av Cathrine Krøger som litteraturkritiker i Dagbladet og sykepleierstudent:
Flere mastere? Skrekk og gru
Ved landets største lærested i sykepleie legges det ensidig vekt på teori, fagterminologi, kommunikasjon og etikk - på bekostning av realfag som anatomi og fysiologi.
Innlegg av Cathrine Krøger som fast spaltist:
Ordet utfordring sprer seg som brunsneglen i offentligheten
Å bruke ordet utfordringer er forbundet med vår tids redsel for å krenke. Om du derimot kaller utfordringer for det det ofte er, nemlig et problem, ja, da har du et problem.
Selvsagt trenger sykepleie både mastere, doktorgrader og professorer
Det ensidige søkelyset på teori har ført til et komplisert fagspråk og en undervisning som oppleves fjern fra den praktiske virkeligheten.
Flere mastere? Skrekk og gru
Det var overskriften da jeg i 2016 skrev en kronikk som svar på en serie i Aftenposten. Serien avdekket at nyutdannede sykepleiere fikk så liten praksiserfaring på studiet, at mange av dem ikke engang hadde satt en sprøyte. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann hadde én løsning; flere mastere.
Meningen er at vi skal bruke mindre tid på dokumentasjon, men vi bruker langt mer
Den omfattende sykepleiedokumentasjonen er så massiv at den går på pasientsikkerheten løs. Viktige pasientopplysninger forsvinner i ubetydeligheter.
Det henger ikke på greip at helsevesenet er av de største klimaverstingene
Globalt står klimagassutslippene fra helsesektoren for mer utslipp enn flytrafikk og shipping til sammen. Og dersom den globale helsesektoren var et land, ville vi ha vært verdens femte største produsent av klimautslipp, skriver Cathrine Krøger.
Kvinner er kvinner verst
Den selvsagte legepatosen er i ferd med å svinne, og frykten er visstnok at dess høyere kvinneandel på medisin, dess mer synker statusen slik det har gjort med både lærer- og presteyrket.
Etter den to år lange fyllekulen må vi naturlig nok stramme inn
Det er et regnestykke noen der oppe i systemet ikke synes å forstå. Strammer de inn et sted, så tyter det ut et annet sted og ender som regel opp hos oss, pleiepersonalet.
– Fagspråket gjør det ikke enklere for oss
Det går an å undre seg over hva som foregår i hodet på de menneskene som i fullt alvor tror at CiS Competence Huber med åpne API-er og Single Sign-On (SSO) forenkler vår og pasientenes hverdag.
– Vår sytende selvforherligelse begynner å bli pinlig
– Pandemien har avslørt et skrikende behov for kliniske sykepleiere. Det er delvis selvforskyldt etter mange tiår med vektlegging av teori fremfor praksis.