Geriatrisk syke­pleier: – Grunn­kunnskapene og observasjonene gjør meg god

– Han maser litt, han pus, sier Ranveig Lie.

Hun sitter ved sengekanten til Solveig Borge (88). Mellom seg har de robotkatten «Tabby» som har blitt veldig populær allerede etter en måned på sykehjemmet.

Borge er demenssyk. Hun var selv sykepleier og er fortsatt medlem i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Pasientene er eldre og sykere

Ranveig Lie er geriatrisk sykepleier og jobber på Kløfta bo- og aktivitetssenter i Ullensaker. I 40 prosent stilling er hun frikjøpt som hovedtillitsvalgt for NSF.

Lie begynte som pleieassistent i studietiden og jobbet på sykehus som nyutdannet. Som student hadde hun praksis på geriatrisk avdeling og fikk interesse for eldreomsorg. Hun videreutdannet seg innenfor geriatri og demenssykdom og gikk over i kommunehelsetjenesten i 2001. Hun har jobbet på Kløfta bo- og aktivitetssenter siden 2007.

Den største forskjellen fra da hun startet i geriatriomsorgen, er at pasientene nå er eldre og sykere.

– Før var det sjelden vi hadde pasienter over 100 år, sier Lie.

– Nå har vi bedre behandlingsmetoder. Flere sykdommer kan behandles med medisiner, og noen behandlinger gjøres på sykehjemmet. Vi utfører intravenøs behandling, hjemmedialyse og i enkelte tilfeller blodoverføring, EKG, tar blærescann og blodprøver, men vi er ikke en intensivavdeling, sier hun.

– «Eldrebølgen» er ikke noe pent ord. Jeg vil heller si at flere gamle lever lenger med sin sykdom, mener Lie.

Mange med demensdiagnose

Kløfta bo- og aktivitetssenter har omsorgsboliger, hvor pasientene får bistand av hjemmetjenesten, og et sykehjem, der Lie jobber. Bemannet omsorgsbolig er på full fart inn i kommunen, forteller hun. Det er tenkt for noe friskere beboere.

– Det er blitt slik at de som har et klart hode, må klare seg lenger hjemme med oppfølging fra hjemmetjenesten og velferdsteknologi, sier hun.

På sykehjemmet bor det 27 pasienter fordelt på tre avdelinger. Det jobber to pleiere per avdeling på dag og kveld. Om natten er det to stykker på alle 27 pasienter. Det er en ansvarshavende sykepleier på topp både dag og kveld i tillegg. 80 prosent av dem som bor på sykehjemmet, har kognitiv svikt eller demenssykdom. De trenger stell, pleie og observasjon.

– Et voksende problem er at språket kan bli borte når du blir demenssyk. Vi har en dame på sykehjemmet som har tamil som morsmål. Da hun flyttet inn hos oss, var hun norsktalende. Nå er norsken borte, og hun kommuniserer bare på tamil, forteller hun.

Må stole på seg selv

– Å jakte på hva som er grunnen til at en pasient plutselig går ned i vekt og er urolig, gir mening til sykepleiefaget, mener hun.

Lie forteller om en episode fra praksisperioden da hun var student, hvor en pasient hadde vektnedgang og var urolig. Årsaken var dårlig tannhelse, så stadig nye smertestillende var ikke en løsning på problemet.

– Som sykepleier i kommunehelsetjenesten må du ha basiskunnskapen inne og være trygg på egne avgjørelser. Det er vel ikke noe sted man må tørre å stole på seg selv og på det du kan, enn nettopp på sykehjem og i hjemmesykepleien, sier hun.

Krever erfaring

På bosenteret har de legevisitt to ganger i uken.

Lie forteller at de første årene hun jobbet på sykehus, hadde hun kollegaer, kunne ringe på legen eller trykke på stans-knappen dersom noe skjedde. På sykehjem er man veldig ofte alene som sykepleier.

– Jo da, jeg har diskutert mye med meg selv. Selvfølgelig har jeg gode sykepleierkollegaer. Også kollegaer i helsefagarbeiderne, men det er en forskjell – selv om de også har mye kunnskap.

– Det sier seg selv at dette ikke er noen arena for en novise, sier Lie.

– Grunnkunnskapene og observasjonene gjør meg til en avansert og god sykepleier, sier hun.

Må tolke det du ser

– Du må tørre å ta på pasientene. Er «fru Hansen» varm eller klam, lukter det urin, eller er hun tungpustet når vi går i gangen?

Hun må ta stilling til om en demenssyk person skal belastes med tur på legevakten eller innleggelse. Burde pasienten hatt en CT av hodet? I kontakt med legevakten brukes NEWS som kommunikasjonsverktøyet, med ISBAR-skår hvor de tydeligere kan kommunisere om pasienters tilstand.

Med god kunnskap om beboeren og viten om sykdomsbildet kan urolig og endret atferd forebygges og nøstes opp i. Språket til demenssyke personer varierer, så observasjoner er viktig.

Lie gir et nytt eksempel: En dame som vandret rundt på dagtid, gråt og var engstelig, men var rolig når hun lå til sengs. Damen hadde utlagt tarm. Ved skifte av posen, stomi, ble det oppdaget at posen ­gnagde på hoftekammen.

Påkledning og musikk

Gardinene er trukket for på rommet til Solveig Borge, men dagslyset skinner gjennom det tynne stoffet. Fra radioen på bordet i hjørnet spiller en gammel, kjent låt.

De rutinerte hendene til Ranveig Lie og helsefagarbeideren Tomas Iversen kler på Borge. Iversen har jobbet lenge i helsetjenesten. Da han startet som 18-åring, var han kollega med Solveig Borge.

 – Solveig var en rask og blid sykepleier, skryter Iversen.

– Nå skal du få på deg sokker, Solveigen min, så du ikke blir kald, sier Lie.

Til slutt legges trekket til løfteheisen under Borge. De tar av sengehesten og heiser henne over i rullestolen.

Så er hun klar til å rulles ut til de andre i dagligstuen.

– Det beste ved jobben er å få lov til å utføre helhetlig sykepleie. Å få være detektiv, og forstå hva som plager en pasient. Sitte ved siden av en eldre kropp og synge en liten sang inn i øret. Klappe på en skulder. Gi omsorg, sier Lie.