fbpx Ja takk,begge deler! Hopp til hovedinnhold

Ja takk,begge deler!

Sykepleiere har behov for flere og ulike kunnskapskilder
Boka som artikkelen omtaler er ei bok vi på min arbeidsplass kjente lite til fra før. Det var bare hovedtillitsvalgte som hadde fått den.

Når vi har diskutert boka, sammenlignes boka med prosedyrelignende bøker. Boka vil være til god hjelp for å strukturere det å arbeide kunnskapsbasert. Sykepleierne har pekt på at bildene er tatt av teknisk sykepleie og at det er bilder fra sykehusmiljø. At Norsk Sykepleierforbund (NSF) har sin logo på boka blir oppfattet som et kvalitetsstempel både av medlemmer og ikke medlemmer.

 

Artikkelen tar opp til debatt viktige perspektiver også for sykepleiere i praksis. Forfatterne peker på at synet på kunnskap innsnevrer seg til nytteorientert kunnskap utover i boka. I en praktisk arbeidshverdag har vi behov for alle kilder til kunnskap. Ulik vinkling og ulik bakgrunn for kunnskap er viktig for pasientene. På min arbeidsplass arbeider vi med alvorlig syke pasienter. Vi erfarer at mange pasienter forteller at deres kunnskap om egen sykdom og livssituasjon blir undervurdert av helsevesenet. Samarbeidet med pasientens pårørende er også en kilde til kunnskap for å kunne gi pasienten best mulig behandling, pleie og omsorg. Det oppleves problematisk at kunnskap graderes. Målet for sykepleiere er nettopp å gi pasientene best mulig behandling pleie og omsorg. Sykepleiere har behov for flere kunnskapskilder, ulik tilnærming og ulik vinkling på problemer og behov.

 

Artikkelen påpeker at bokens forfattere mener at kunnskapsbasert sykepleie er synonymt med evidence-based nursing. Dette er også en viktig debatt for sykepleiere i praksisfeltet. Fagspråket og engelskspråklige artikler i forskning er en barriere for mange sykepleiere. Det er derfor meget velkomment at diskusjonene og artikler skrives på norsk i norske tidsskrifter. For mange klinikere er det å lese debattene en måte å få andre innfallsvinkler til faget på.

 

Ved å løfte fram slike debatter som Heggen med flere gjør her, gir de sykepleiere i praksisfeltet innspill til refleksjon og hjelp til å gjøre egne vurderinger. Det er derfor meget viktig at noen tar opp, leser kritisk og debatterer i fagtidsskriftene - vi tåler og ønsker diskusjonen om sykepleie og utvikling av faget, nye begreper er veldig velkomne.Ja takk til alle perspektivene! Vi ønsker gode forskere, akademikere og praktikere som deler med oss og hverandre. Vi ønsker bøker som den artikkelen omhandler og vi ønsker debatten om innholdet. Det gir oss økt bevissthet om faget vårt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.