Min jobb som barnesykepleier Var syk, fant drømmejobben

Jostein Kristoffersen

Jostein Kristoffersen (25) hadde lymfekreft som barn. Derfor er han nå barnesykepleier.

I flere måneder hadde Jostein Kristoffersen fra Stjørdal hatt en klump på halsen. Legene fant ikke ut av det. De tok en prøve. 11-åringen fikk diagnosen: Kreft.

Den aktive gutten, som særlig var god til å gå på ski, ble innlagt på sykehuset i Trondheim i juli 1997. Han syntes det var litt merkelig: Han følte seg frisk, men de sa han var syk. Han fikk medisin – og ble dårlig. Men han funderte ikke så mye over det mens han fikk cellegift, tenkte bare at han ville bli frisk.
Like før jul fant de fortsatt lymfekreft i halsen. Nå ble den angrepet med 20 strålebehandlinger. Med venekateter under huden ble det verken gym eller fotball i friminuttet. Men han klaget ikke. Neste vinter ble det oppdaget spredning. Til magen.

Han ble en av de yngste som skulle få stamcellebehandling i Bergen. Beinmargen ble stimulert så man kunne ta ut stamceller som ble fryst ned. Han fikk noen steintøffe cellegiftkurer – og så tilbake sine egne stamceller.

– Det var som å sette på en reset-knapp, jeg måtte bygges opp på nytt. Jeg fikk vannkopper for andre gang, og måtte ta om igjen barnevaksinene, forteller han. Men siden har han vært frisk.

Artig på jobben
Kristoffersen ser nå at han har legning for å tenke positivt. Han gledet seg til å komme på sykehuset, det var så artig – han fikk blåse tyggegummibobler, se film, spille tv-spill.

– Det virket så morsomt å jobbe der, det var så muntert.

Sakte grodde tanken fram: Han ville bli sykepleier, på samme avdeling han selv var på. Han ville ha det like artig på jobben som dem – og gi noe tilbake ved å hjelpe andre.

Han fikk høre han var modig og tøff som ville tilbake der han hadde vært så syk. Som yngstemann, 18 år, begynte han på sykepleierutdanningen i Bodø. Fordypningspraksis fikk han på barneavdelingen:

– Helt fantastisk! Her var alle typer pasienter; med kreft, diabetes, epilepsi, spiseforstyrrelser …

Ti år etter at han fikk diagnosen lymfekreft, var han ferdig sykepleier. Han fikk vikariater på barneavdelingen i Bodø.

I 2009 flyttet han hjem til mor og far i Stjørdal mens han tok videreutdanning i barnesykepleie i Trondheim. Denne gangen ble det praksis på barndommens avdeling. Like før jul ble han barnesykepleier og kunne dra tilbake til Bodø til fast jobb.

– Det føles utrolig bra. Jeg elsker faktisk jobben min. Det er noe av det artigste jeg gjør. Jeg ville ikke byttet mot noe. Det er noe med ungenes glød og entusiasme:

– De kan komme syke og slappe, må gjennom fæle prosedyrer, vi må holde dem fast og kan tro de blir traumatisert. Men neste dag, etter antibiotika- og væskebehandling, har ungene fått tilbake energien. Den vil de ut og bruke opp med en gang. De lever akkurat der de er.

– Drill studentene i praksis!
– Hva i utdanningen vil du ta vare på og fornye?

– Mest mulig praksis. Studentene må drilles og veiledes, så man kan ta ut dem som ikke egner seg. Faglærerne bør mer ut i praksisfeltet, de har vært for lenge borte.

– Hvordan rekruttere nye sykepleiere?

– Kanskje man tidlig kan vise de unge hvor fint sykepleieryrket er. Det er dessverre sånn at mange velger yrke ut fra status og lønn. Men lønn er ikke alt.

– Anbefaler du yrket?

– Så absolutt, dette er jo drømmejobben.

Jeg elsker faktisk jobben min.