fbpx Ro ned tempoet Hopp til hovedinnhold

Ro ned tempoet

nina olsvold er førsteamanuensis ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Nina Olsvold tror det vil ta tid før kommunene er klare til ta seg av pasienter som trenger avansert pleie- og etterbehandling.

Over halvparten av sykepleierne er usikre på om pasientene klarer seg selv etter utskriving.

- Er det bekymringsfullt?

– Ja, det er jo det. Det er mye som tyder på at pasienter anses som ferdigbehandlet og skrives ut fra sykehus raskere enn kommunehelsetjenesten klarer å ta imot dem. Med andre ord er samhandlingsreformen allerede begynt i sykehus der lavest mulig liggetid lenge har vært en målsetting. Det vil imidlertid ta tid før kommunene klarer å ruste opp, spesielt når det gjelder behovet for økt kompetanse til å møte pasienter som trenger mer avansert pleie- og etterbehandling enn tidligere, sier Nina Olsvold.

Ting tar tid

Hun mener det er viktig at samhandlingsreformen ikke gjennomføres for fort.

– Det tar tid å få plass en godt planlagt oppgaveovertakelse. Dagkirurgi og akselereringen av kirurgisk behandling generelt innebærer i tillegg at mange må klare seg selv i hjemmet gjennom det meste av det postoperative forløpet. Her oppstår muligheter for at komplikasjoner oppdages senere enn før, og derfor kan utvikle seg til å bli mer alvorlige for pasienten, sier Olsvold.


Lav moral

Bare 25 prosent av sykepleierne i undersøkelsen sier de er sikre på at foretaksledelsen vil iverksette tiltak for å løse problemer angående pasientbehandlingen.

– Det bør ikke minst bekymre ledelsen ved sykehusene. Oslo universitetssykehus er jo et trist eksempel på hvordan manglende tillit til ledelsen og styret fører til lav moral blant de ansatte. Det skaper en svært alvorlig situasjon for sykehuset. Basert på min egen studie kan det virke som tilliten til ledelsen over postnivå er dårligere etter sykehusreformens omorganisering av ledelsesstrukturen i sykehusene. En grunn til det tror jeg er at ledelsen oppfattes som mer distansert og formell enn tidligere, og at økonomiske målsettinger som setter budsjettdisiplin i høysetet fører til at de ansatte opplever at de selv og ledelsen ikke har samme oppfatning av hva som skal til for å gi forsvarlig pasientbehandling, sier hun.

Kortere liggetid og sykere pasienter 27 prosent av sykepleierne sier kvaliteten ved deres sykehus har blitt dårligere i løpet av det siste året.

– Hva kan være mulige årsaker?

– Det er vanskelig å si, men det har vel sammenheng med spørsmålet over, at tilliten til sykehusledelsen generelt er lav blant sykepleiere. Hvis man opplever at ledelsen ikke legger til rette for at en selv og ens kolleger skal kunne gi best mulig pasientbehandling, vil man fort tenke at kvaliteten synker. Kortere liggetider og sykere pasienter har medført en gradvis økning av tempoet i sykehus. Man behandler flere pasienter med mer avansert behandling enn før, men uten at man nødvendigvis er tilført flere ressurser. Andre årsaker kan være omorganiseringer internt i et sykehus, som for eksempel at man har mistet sengeplasser eller funksjoner, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.