Trygve Slagsvold Vedum ble begeistret for sykepleiere etter at han fikk MS

LILLEHAMMER (Sykepleien): Det er en mandag i september, og statsminister Jonas Gahr Støre er i Beijing for å snakke med president Xi Jinping. Skjer det noe i Norge mens han er borte, er det finansminister Trygve Slagsvold Vedum som har hovedansvaret.

Men hvor er han?

Ikke på Stortinget. Heller ikke hjemme på familiegården på Ilseng i Stange kommune, hvor han bor med kona Cathrine Wergeland Vedum og døtrene på 13 og 17 år.

Det er meldt bøttevis med regn, og meteorologene har utstedt farevarsel for hele Innlandet fylke. Sykepleien har ventet på ham i minst en time på Lillehammer sykehus. Er mannen fanget i et jordras?

Fikk MS i 2020

Nei, der kommer ministeren og hans nyslåtte politiske rådgiver ut av heisen på nevrologisk avdeling i 8. etasje. MS-sykepleier Anne Olaussen dukker straks opp for å ønske pasient Vedum velkommen. 

Han gir henne en klem. Det takkes for sist.

– Så brun du er, komplimenterer han.

Vedum fikk diagnosen multippel sklerose (MS) høsten 2020. Olaussen var den fagpersonen som snakket med ham om sykdommen, og hun har fulgt ham opp og administrert all medisinsk behandling i alle årene som har gått siden.

Infusjon resten av livet

De to går med den politiske rådgiveren og Sykepleien på slep inn på et møterom. Der kan man snakke uten å forstyrre de andre pasientene som sitter i rommet hvor Vedum snart skal få en intravenøs infusjon med legemiddelet rituksimab.

Det tar to timer å få medisinen inn i kroppen. Vedum skal få den hver sjette måned, totalt fem ganger, før den gis én gang i året, antakelig livet ut. 

Men først må han svelge unna smertestillende Paracet og allergitabletten Cetirizin for å dempe infusjonsrelaterte bivirkninger. Før infusjonen vil han også av samme grunn få kortison intravenøst.

Tidenes rangel

Mens han venter en liten time på at pillene skal virke, begynner han å fortelle.

– Jeg hadde vel en fem-seks attakker våren og sommeren 2020. Jeg var heldig. Siden det sammenfalt med koronanedstengningen, var jeg ikke så mye ute blant folk. 

Han fikk symptomene på balansenerven. Ble svimmel og kastet opp.

– Det var som å være sjøsyk, så da jeg ble utskrevet fra Hamar sjukehus om morgenen og traff noen gamle kjenninger på gata, så jeg ut som om jeg hadde vært på tidenes rangel. Hehehe! Øya var helt blodsprengte, og jeg gikk der i sånn sliten genser. Hehehe!

Statsråden klukker smittsomt. Den karakteristiske latteren er forbeholdt noen få medlemmer av Vedum-slekta og har visstnok gått i arv til den ene datteren.

Skjønte alvoret

Vedum gjentar at han var heldig – fordi attakkene kom så ofte og jevnt.

– Hvis ikke hadde jeg bare utsatt og forklart det bort. Men nå skjønte jeg at det måtte være noe alvorlig, og veien til MR ble kortere.

Først ble det tatt CT, som utelukket slag. MR ble tatt på høsten og viste grå flekker enkelte steder i hjernen, som indikerte at det kunne være MS.

– Det var arr, supplerer Anne Olaussen og forklarer:

– Sklerose står for arr, og multippel står for flere. Du hadde nok arr litt nedi hjernestammen siden du var svimmel.

– Ja, jeg hadde det litt forskjellige plasser, også i ryggraden. Til og med jeg med mitt utrente øye kunne se at det var et eller annet. 

– Men jeg er heldig som har et så grunnleggende positivt syn på livet, så jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bekymre meg før jeg visste noe sikkert.

Ville ikke google MS

Den endelige beskjeden fikk han ikke før han sto på torget på Hamar et par måneder etter MR-undersøkelsen. Overlegen ringte ham opp og sa at han hadde MS.

– Hva gjorde du da?

– Det var litt tungt, selvfølgelig. Jeg dro hjem og venta til kvelden før jeg fortalte det til kona. Cathrine ble mer urolig enn meg. Jeg valgte å ikke google MS. Jeg ville heller vente og snakke med en fagperson om det. Det er et råd jeg kan anbefale.

Anne Olaussen ringte ham opp for en oppfølgingssamtale kort tid etterpå.

– Den telefonen skapte ro internt i familien. 

Vedum kikker bort på Olaussen:

– Jeg husker godt at du sa «de fleste dør med, ikke av MS». Det var spesielt beroligende å høre. Du er ærlig om hvordan det kan gå, men har en varme i bunnen som jeg setter stor pris på.

Han har nemlig noen hovedledetråder lett omskrevet fra Augustin, som han tror på: Man skal ha en fasthet i det sentrale, romslighet i det perifere og varme i alt.

Er nøye med håndhygienen

Vedum fikk først én type medisin, så en annen. Begge ga ham ulike bivirkninger.

– Jeg hadde blant annet så mye mageknip at jeg ikke fikk sove. 

Men for et par år siden kom de nye retningslinjene som åpnet opp for rituksimab-infusjoner hos nydiagnostiserte. 

Vedum fikk sin første dose for seks måneder siden. Men fordi legemiddelet svekker immunforsvaret hans, kan han bli lettere utsatt for smittsomt gruff som sirkulerer rundt ham. Den første uka etter forrige dose hostet og harket han en del.

– Beskytter du deg ekstra på noen måte?

– Nei. Men jeg håndhilser på haugevis av mennesker, så jeg er nøye med håndhygienen.

Ellers tar han D-vitaminer. 

– Bildene har vært stabile siden 2020. Ting er holdt i sjakk. Det er bra, siden jeg ikke fungerer når jeg har attakker. Jeg har jo en rolle som er under angrep hele tiden.

– Jeg forstår ikke at du ikke blir mer stresset av den jobben din, innvender Olaussen.

– Jeg har vel kanskje Norges nest mest stressende rolle. Det er mye sirkus rundt den. Mye dill som ikke handler om kjernen. Men jeg kopler av når jeg går tur med hunden og kløyver ved. Jeg burde trent mer, men det blir som Gry Jannicke Jarlum fra Hamar synger: «Du svake menneske». Hehehe!

– Hovedsaken er at man føler at man har det bra og er i en god flyt, trøster Olaussen.

Tre år i hemmelighet

Vedum levde i tre år med MS før han fortalte fra talerstolen på et landsmøte i Senterpartiet at han var rammet av sykdommen. Kona oppfordret ham til å gjøre det, og han er glad for at han ikke må skjule det lenger. For fjerde gang bruker ministeren favorittadjektivet om seg selv:

– Jeg er heldig som får lov å møte så mange forskjellige mennesker i ulike livssituasjoner i rollen min, også personer med MS. Og da føltes det så feil å ikke si noe om at jeg skjønner noe av det. Høsten 2021 hadde jeg for eksempel et sterkt møte med en hardt rammet MS-pasient.

– Og så fikk du lyst å fortelle at du også hadde sykdommen?

– Jeg kunne ikke det der og da. Det ville blitt helt feil. Det måtte sies i en kontekst der det var kontrollert.

Han har fått overveldende mest positive tilbakemeldinger på at han har fortalt om sykdommen.

– Noe av det fineste med det norske samfunnet er at vi har en sånn åpenhet.

Har blitt mer frimodig

– Har MS-diagnosen endret deg på noen måte?

– Det gir litt perspektiver på livet. Grunnleggende ting jeg tok for gitt før, som å være i god form, setter jeg mer pris på nå. 

– Og så har jeg blitt mer frimodig og tør å spørre når folk er i en sykdomssituasjon. Møter jeg en som sitter i en rullestol, så spør jeg rett ut «hvorfor sitter du i rullestol?». Ingen har blitt fornærma for at jeg spør. Det hele oppleves mer ærlig da.

– Hva tenkte du, Anne, første gangen du fikk høre hvem pasienten din var?

– Siden han ennå ikke var åpen om sykdommen, tenkte jeg at her må vi være ekstra diskré. Vi passet på at han alltid fikk et eget rom. Tanken har jo slått meg at «her sitter jeg og stikker i finansministeren», men jeg har aldri følt meg ekstra nervøs eller noe sånt, for han er så naturlig og likandes.

Har rangert kvinnene i sitt liv

Vedum fortsetter lovprisningen av Olaussen, som har vært sykepleier siden 1992 og har videreutdanning i nevrologi.

– Anne er et fast punkt mens alle andre ting er i endring, så hun har blitt en viktig person i livet mitt. 

– Har hun endret ditt syn på sykepleiere?

– Alle har vel et positivt syn på sykepleiere, men jeg har fått et nærmere forhold til dem og er takknemlig for alle.

– Er du begeistret for dem?

– Ja, jeg har rangert kvinnene i mitt liv. Etter kona mi kommer Anne. Eller nei, jeg har jo to døtre, og så må jeg ha med mora mi. Hehehe. Så etter kvinnene på privaten kommer Anne.

– Som en god nummer fem?

– Ja, hehehe.

Vedum får et alvorligere drag over øynene.

– Anne er en trygg fagperson. Hun gjorde at jeg aldri følte meg i fritt fall etter at jeg fikk MS-diagnosen. Særlig den første telefonsamtalen den gangen var utrolig viktig. Jeg vet at det er en vanskelig jobb å samtale godt. Folk er jo veldig forskjellige på det verbale.

– Ja, hos noen kommer reaksjonen og spørsmålene med én gang, mens hos andre tar det tid. God og hyppig kontakt i begynnelsen er derfor veldig viktig, istemmer Olaussen.

Sier verken ja eller nei til likelønnspott

– Siden du også er finansminister, har du en gyllen mulighet til å bevise at det er en ekte begeistring du har for sykepleierne. Her er fire ønsker fra sykepleierne som du kan svare ja eller nei på om du vil jobbe for. 

– Da blir jeg inhabil, hehe, men ok!

– Det første er likelønnspott. 

(Kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning tjener rundt 80 prosent av mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanning. En likelønnspott kunne utjevnet lønnsgapet, mener Sykepleierforbundet.)

– En finansminister blander seg aldri inn på den måten i et lønnsoppgjør. Det var min partifelle Anne Enger Lahnstein som kom med forslaget, men lønnsforhandlinger går ikke inn under finansministerens oppgaver. 

– Staten kan mene noe om lønnsoppgjøret, men vi sier ikke så mye om det i media i forkant. Det kan være etterutdanningsprogram og ulike pensjonsordninger og andre ting staten er med og diskuterer i et lønnsoppgjør.

– Så svaret på likelønnspott blir nei?

– Det er ikke så enkelt som å si ja eller nei til det. Poenget er at vi skal ha gode lønnsoppgjør, og det er partenes ansvar. Sykepleierne har en veldig god fagforening som er flink til å få frem sin sak.

Tja til sletting av studiegjeld

– Det neste ønsket er et varig lønnstillegg for alle sykepleiere for å beholde, mobilisere og rekruttere?

– Alt som har med lønn å gjøre, må jeg være forsiktig å mene noe om fordi jeg er ikke hovedstatsråden for lønnsoppgjøret.

– Sletting av studiegjeld?

– Ehh, hehe. Som partileder har jeg vært opptatt av at det kan være et virkemiddel, også for å rekruttere til de delene av landet det kan være vanskelig å rekruttere til. Det er noe vi har brukt før og som vi sikkert vil utvikle videre.

– Ikke mulig å være imot et fullverdig arbeidsantrekk

– Øke heltidspotten, de midlene som regjeringen har avsatt til prosjekter man kan søke på for å redusere deltid og øke heltid?

– Hvis det trengs mer midler der, må vi se på det.

– Fullverdig arbeidsantrekk?

– Det bør være en selvfølge, og det er rart hvis kommunene og fagforeningene ikke har løst det allerede. Å få nasjonale krav om arbeidsantrekk er vanskelig fordi det er så store forskjeller på behovene i de ulike landsdelene. Det bør heller styres lokalt i den enkelte kommune i samarbeid med fagforeningene. Men det er jo ikke mulig å være imot et fullverdig arbeidsantrekk.

Videre til nyhetene i NRK

Klokken er nærmere 14, og tiden har kommet for infusjonen. Olaussen og Vedum går inn i pasientrommet med lenestoler og infusjonsoppheng som står klargjort på stativ. 

Etter to timer bærer det av sted i regnet til et NRK-studio i nærheten, hvor Vedum skal på både Dagsnytt 18 og Dagsrevyen. Der angriper finansministeren Høyres skatteopplegg som kom frem i deres utkast til nytt partiprogram.

Ingen merker at B-cellene hans har fått juling og ligger nede for telling.