fbpx Kvaliteten på norsk sykepleieforskning Hopp til hovedinnhold

Kvaliteten på norsk sykepleieforskning

Fremover vil kvalitetssikring av sykepleieforskningen bli enda viktige enn tidligere.

Før årsskiftet publiserte Forskningsrådet evalueringer av helseforskningen i Norge. Rapporten var laget av internasjonalt sammensatte grupper på oppdrag fra Forskningsrådet. Deler av den ble gjengitt i Aftenposten. Sykepleieforskningen fikk spesielt sterk kritikk. En forklaring på at noen sykepleieforskningsgrupper kom dårlig ut kan være at noen av gruppene er relativt nye og under oppbygging. Men innvendingene er så alvorlige at evalueringen bør føre til at institusjonene gjennomgår disse miljøene og tar aktive grep.

Små, isolerte forskningsmiljøer kan av og til utvikle uhensiktsmessige lokale kulturer. Derfor er det viktig at forskere med internasjonal erfaring vurderer oss. Evalueringen er konstruktiv og peker på forbedringspotensialer. Den gir nyttige og klare råd til hva som bør gjøres fremover. Den aktuelle rapporten beskriver imidlertid stor variasjon i kvaliteten på sykepleieforskningen.

I den aktuelle rapporten er det små forskningsgrupper ved høyskolene som trekkes frem som svake. Evalueringsgruppene har imidlertid kun evaluert tre høyskoler. Av disse blir sykepleieforskningen ved én vurdert til å være «god/veldig god». Tilsvarende blir forskergruppene som ledes av, eller hovedsakelig består av sykepleieforskere i de kliniske miljøene ved Oslo Universitets-

sykehus, vurdert til å være «gode» eller «svært gode». «Svært god» er den neste beste karakteren som gis. Forskningen ved Institutt for sykepleievitenskap ved UiO blir også vurdert til å være «god».

Sykepleiere er den største helsepersonellgruppen i helsevesenet og en av yrkesgruppene som tilbringer mest tid sammen med pasientene. For å kunne tilby pasienter sykepleie av god kvalitet, er det viktig å utvikle gode forskningsmiljøer som studerer pasientproblemer som sykepleiere vurderer og behandler.

I siste ledd gjelder dette publiseringen av forskningsresultater som formidles til andre forskere og samfunnet for øvrig. Her spiller vitenskapelige tidsskrifter en viktig rolle.

Sykepleieforskningen kan lære mye av ekstern granskning. Den bør handle mer om pasienters hverdagsopplevelser og behandlingen sykepleiere gir. Slik kan forskningen bidra til å heve kvaliteten på sykepleien pasientene får.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.