fbpx OUS - se på USA ! Hopp til hovedinnhold

OUS - se på USA !

De beste sykehus i USA har bedre tid til pasienten, flere ansatte og bedre økonomi enn Oslo Universitetssykehus, skriver Bjørg Marit Andersen.

  Rangering av de 17 beste sykehus blant 5000 sykehus i USA for 2012-2013 er nylig publisert (”Best Hospitals Honor Roll”).

Massachusetts General Hospital, Boston ligger på topp, se tabell 1. Rangeringen går på overlevelse, pasientsikkerhet i form av alvorlige hendelser som sykehusinfeksjoner og død, sykehusets omdømme og andre pleierelaterte indikatorer som sykepleierbemanning, teknologi og andre definerte målinger relatert til pleie (BM Andersen, Dagens Medisin 4.5.2012).

Fremdeles er bare ett sykehus; New York - Presbytarian University Hospital i New York (8,4 millioner innb), større enn OUS med sine 1562 senger (0,5 mill innb) i 2011. To andre sykehus på USA’s liste tangerer sengetallet ved OUS. Ti av de 17 sykehusene har færre enn 1000 sengeplasser.

De beste sykehus i USA har bedre tid til sine pasienter

Det er i snitt 1000 sengeplasser per sykehus og 48 innleggelser per seng per år ved de best rangerte sykehus i USA. OUS er til sammenligning sterkt presset for sengekapasiteten med 74 pasienter per seng i 2010 og 69 i  2011 (tabell 1). I gjennomsnitt fikk hver pasient oppholde seg i en somatisk seng i 7,6 døgn ved de beste sykehusene i USA, mot bare 5,3 døgn ved OUS.

De tidligere Oslosykehusene; Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål  hadde til sammen  2380 somatiske senger i 2004 for å betjene Oslo, regionen og nasjonen (Figur 1 ). De hadde bedre tid til sine pasienter og gikk mindre i underskudd enn det OUS gjør i dag, selv om 160 000 innbyggere er overflyttet til et overfylt Akershus sykehus.  

  Det beste amerikanske sykehuset har flere ansatte i forhold til aktiviteten enn OUS

Antall sysselsatte ved Massachusetts General Hospital, Boston er oppgitt til 23 000, mot 15 729 ved OUS (Tabell 2). Tall for utskrivninger, dagkirurgi og poliklinikk-”emergency” viser et betydelig mindre antall pasienter per sysselsatt ved Massachusetts enn ved OUS. Dette indikerer at det amerikanske toppsykehuset har mye bedre tid for hver enkelt pasient og et større antall ansatte til å ta seg av sine pasienter enn ved OUS.

  Manglende kvalitetstid til undersøkelser og behandling ved OUS

De mange dårlige pasienter som har behov for sykehusbehandling i uker, inngår i den gjennomsnittlige liggetiden på 5,3 døgn ved OUS. Dette fører til at de fleste andre pasientene bare er på ”lynvisitt” ved sykehuset. Hva med  tid til diagnostikk, behandling og pleie? Hva med samtale, informasjon, journalskriving, renhold og smittevern? Er det kvalitet i den raske pasientbehandlingen? Hva med operasjoner som strykes?  Får de ansatte ro til å gjennomføre et godt arbeid med pasienten? Hva med kunnskap og sikkerhet for pasienten når journaler forsvinner ved OUS? Er det økende ”svingdørsproblematikk”? Eller blir det stort etterarbeid ute i primær - eller spesialisthelsetjeneste utenfor sykehuset for å samle trådene?

Tåler alle pasienter å bli sendt mellom polikliniske røntgeninstitutter, blodprøvetaking og i ekspressfart med helseekspressen mellom hjem og diverse sykehus i stedet for å bli hjulpet til undersøkelser og behandling som inneliggende pasient? Er det blitt en større påkjenning å være pasient i dag ved OUS? Og er man sikker på å få riktig behandling for sine sykdommer i dette sektoriserte og geografisk oppdelte systemet? Jeg er redd denne utviklingen kan senke kvalitetsnivået, pasientsikkerheten og økonomien ved OUS til bunns!

Ikke samsvar mellom effektivitet og økonomi

Helsepolitikere som vil pine mer penger ut av OUS sitt underskudd på 10 milliarder kroner bør spørre hvor pengene brukes. 3Når amerikanske sykehus lever økonomisk bra med mer tid og flere ansatte til sine inneliggende pasienter og andre aktiviteter, er det et problem at den nesten 30% større aktiviteten (”effektiviteten”) ved OUS bare fører til enda mer underskudd! Kaos, informasjonsmangel, mange dører inn, dublert arbeid med pasientene, uhygieniske forhold og inkompetanse koster penger og liv. OUS bør nedlegges, og de mindre, mer effektive og oversiktlige Oslosykehusene bør frigjøres fra sine kunstige og medisinsk- økonomiske uforsvarlige bånd.

Bjørg Marit Andersen er Professor i hygiene og smittevern

Tabell 1: De 17 beste somatiske sykehus* i USA blant 5000. Evaluert for 2012-2013. Scorer best eller nest best i minst 6 av 16 spesialiteter

Somatiske senger ved Oslosykehusene, før og etter sammenslåingen i 2009:
 
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.