fbpx Ny pleiegruppe skaper strid Hopp til hovedinnhold

Ny pleiegruppe skaper strid

Sykepleiermangel går som et refreng gjennom hele 1960- og 1970-tallet. Løsningen ble en ny yrkesgruppe – hjelpepleiere.

Fra slutten av 1950-tallet ble pleie, stell og omsorg for eldre i økende grad et offentlig tilbud. Mangelen på sykepleiere var stor. Hvem skulle da oppfylle de nye helsepolitiske målene? En ny pleiegruppe med kortere utdanning?

Sykepleierforbundet var skeptisk. Allerede tidlig i 1950-årene hadde NSF tatt et prinsipielt standpunkt: Sykepleierne ønsket ikke en organisert og formell opplæring av en hjelpepersonellgruppe.


Hjelpepleierne kommer

Men i 1963 så en ny yrkesgruppe i norsk helsevesen dagens lys; hjelpepleierne. De skulle avlaste hardt pressete sykepleiere. Hjelpepleierne ble sykepleiernes assistenter, og skulle utføre såkalte «enklere sykepleieroppgaver». Læretiden var åtte måneder inkludert praksis.

Prisen NSF måtte betale for en styrket teoretisk utdanning, var å slippe en ny hjelpepersonellgruppe inn på «det tradisjonelle feltet» for sykepleierne.

Overlappingen av arbeidsoppgaver mellom sykepleiere og hjelpepleiere ble en kime til store og vanskelige problemstillinger som NSF måtte håndtere i de neste to tiårene.


Trinnvis utdanning

I siste halvdel av 1960-årene kom forslag om felles grunnutdanning med andre yrkesgrupper. Hjelpepleierutdanningen skulle telle som en del av sykepleierutdanningen for dem som ville utdanne seg til sykepleiere.

I perioden fra 1967 til 1977 var kampen mot å hindre innføring av trinnvis utdanning en sak som kom til å stå over alle saker i NSF. Ifølge NSF ville det bety at sykepleierutdanningen ikke lenger ville være treårig, men toårig.

Sykepleierforbundet var ingen sterk organisasjon i samfunnspolitisk sammenheng på den tida. Men da en regjeringsnedsatt komite i 1972 foreslo at flere enn sykepleierutdanningen skulle slås sammen på grunnivå, gikk ulike yrkesgrupper i samlet tropp i forsvar av sin utdanning og faglige grenser.


Stortinget sa nei

Det var mye spekulasjoner i tida fram til Stortingsmelding nr. 13 «Om organisering av den fremtidige utdanning av sosial- og helsepersonell» ble lagt fram i 1976. Det verst tenkelige for NSF ble foreslått: Trinnvis sykepleierutdanning med det første utdanningsåret plassert i videregående opplæring.

NSF avholdt noen uker etter framleggingen ekstraordinært landsmøte. Ulike aksjonsformer som streik, demonstrasjoner og boikott ble diskutert. Sykepleierforbundet fikk støtte fra pressen og de øvrige organisasjonene.

23. mai 1977 kom meldingen opp til behandling i Stortinget. Meldingen fikk ikke tilslutning. NSF hadde kjempet i mange år, nå kunne de hale i land en seier.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse