Ble skadet på jobben

En sommernatt i 2007 fikk hjemmesykepleier Anne Mette Karlsen alarm fra en bruker hun ikke hadde møtt før. Hun og en kollega fant ham under sengen, skrikende av smerte. Situasjonen var akutt, han måtte undersøkes straks. Det var umulig å få til slik han lå, for rommet var lite og trangt og pasienten stor og tung. De måtte sette sengen på høykant for å få pasienten fram og opp.

Etterpå kjente Karlsen at hun hadde fått vondt i høyre skulder. «Det går nok over», tenkte hun.

Det var mye å gjøre og Karlsen gikk ikke til legen. Hun jobbet mest om natten, og de få løftene hun måtte ta, kunne hun ta med venstre arm, tenkte hun.

Men smertene gikk ikke over. Da hun noen måneder senere var hos legen i et annet ærend, fortalte hun om skulderen. Men ingenting ble journalført. Hun fortsatte å jobbe, men tok færre dagvakter for å unngå løft.

Avrevet sene
Ett år etter hendelsen skjønte Karlsen at skaden kunne bli varig og at det kunne få økonomiske konsekvenser. Hun fikk påvist at en delvis avrevet sene i skulderen hadde ført til betennelser.

Hun fylte inn skjema for yrkesskade, men visste ikke at også arbeidsgiver måtte skrive under. Skjemaet kom aldri fram til NAV. Hun visste heller ikke at fristen for å melde yrkesskade er ett år. Hun meldte skaden igjen.

I oktober 2008 fikk hun avslag fra NAV. Begrunnelsen var at skaden ikke var et resultat av en ulykkeshendelse, men et frivillig løft. Dessuten var ikke skaden meldt innen tidsfristen.

Nå var hun 100 prosent sykemeldt. Hun tok avslaget tungt. Det gjorde også inntrykk å se en tv-reportasje om to sykepleiere som nektet å løfte en bruker som ikke ville bruke heis. De ble møtt med trusler om oppsigelse og politianmeldelse.

«Ville det samme skjedd meg hvis jeg hadde nektet å løfte den tunge pasienten?» tenkte hun.

Forsikringsselskapet sa nei
Karlsen tok kontakt med Sykepleierforbundet i Aust-Agder. Kristin Håkonsen er regional saksbehandler i NSFs yrkesskadegruppe. Karlsen sendte selv klage til NAV, og Håkonsen jobbet med å få skaden godkjent i forsikringsselskapet.

NAV godkjente etter hvert hendelsen som yrkesskade, men det gjorde ikke forsikringsselskapet, som begrunnet avslaget med at hendelsen ikke hadde noe ulykkesmoment eller var utenom det man normalt må forvente i jobben. Dessuten var det ikke dokumentert årsakssammenheng mellom hendelsen og skaden i skulderen.

Saken ble klaget inn til Finansklagenemnda. Også den ble avslått, med tre mot to stemmer.

– Gå til lege!
Nå sier Karlsen:

– Å tenke «det går nok over», kan koste dyrt. Jeg har observert kolleger si det samme.

Hun var delvis og fullt sykemeldt i to år og regner med at hun har tapt rundt 150 000 kroner i arbeidsinntekt.

– For meg personlig har det gått bra fordi jeg er gift og ikke har barn. Hadde jeg vært en enslig trebarnsmor, ville det vært verre. Men det var tøft å gå fra å være en stabil arbeidstaker til å bli langtidssykemeldt.

Det viktigste for henne nå er å opplyse sine sykepleierkolleger om at de straks må få skaden dokumentert hos lege hvis noe tilsvarende skjer dem på jobb.

Nå jobber hun 60 prosent og tar ekstravakter av og til, hos samme arbeidsgiver, som hun har bare godt å si om. Hun har mindre vondt i skulderen. I dag bruker hun brannvesenet for å unngå tunge løft.

– Når jeg får alarm, spør jeg pasientene om vekten. Er pasienten tung, får jeg med brannvesenet med det samme, så jeg ikke blir fristet til å løfte selv.

Hun berømmer NSF for hjelpen.

– Jeg visste jo ingenting om lover og regler. Det er jeg nok ikke alene om. «Dere må være organisert», sier jeg nå til alle. Dagen du står helt alene, blir nemlig kjempetøff.

– Hvor mye må en sykepleier tåle på jobb?
Kristin Håkonsen er saksbehandler i yrkesskadegruppen. Hun har vært med fra gruppen startet i 2002. Hun poengterer at alle ansatte er yrkesskadeforsikret.

– Man tror at da er man forsikret mot alt. Men en yrkesskade er definert som en uventet hendelse, ikke slitasje over tid.

Forsikringsselskapet sa at hendelsen med Karlsen ikke var et uhell, men en dagligdags hendelse.

– Men hva er det? Hvor mye skal en sykepleier tåle på jobben? Strikken er mer tøyelig for sykepleierne enn mange andre. Vi har vist til det som kalles avdempet ulykkesbegrep. Men det skal ekstremt mye til før det gjelder sykepleiere.

Flertallet i Finansklagenemnda mener at hendelsen den natten i 2007 skjedde i en oppjaget stemning under ugunstige omstendigheter, men ikke så mye at det kan kalles en ulykkeshendelse.

– Nemnda bagatelliserer sykepleierens faglige vurdering. Anne Mette Karlsen visste ikke hva som feilte pasienten, situasjonen var akutt. Hadde han hjerteinfarkt? Beinbrudd? Kanskje brukket nakken?

Håkonsen synes det verste er forskjellsbehandlingen:

– Menn får lettere godkjent yrkesskader enn kvinner.

Dette kommer også fram i en fersk Faforapport.

– Like mange kvinner og menn skades på jobb, men flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade. En av årsakene er at reglene ikke er tilpasset de tradisjonelle kvinnearbeidsplassene. Saken til Karlsen er et klassisk eksempel på det.

Avslaget fra Finansklagenemnda kan ikke ankes. Neste skritt kunne vært å gå til sivilt søksmål mot forsikringsselskapet. NSF har valgt ikke å gjøre det.

– I denne saken klarer vi ikke å dokumentere årsakssammenhengen siden skaden ikke er journalført hos legen. Da hjelper det ikke at vi har fått medhold i at det var en ulykkeshendelse.

Yrkesskade

• En plutselig eller uventet ytre hending (ulykke) som skjer i arbeid.
• Eller en hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er vanlig i vedkommendes arbeid.
• Belastningslidelser og slitasje godkjennes ikke som yrkesskade.

Yrkesskadegruppen i NSF:

• Består av tre advokater i forhandlingsavdelingen og fem spesialiserte rådgivere på fylkeskontorene.
• Behandler enkeltsaker (mot NAV og forsikring).
• Informerer om yrkesskadeerstatning
• Jobber politisk for å bedre yrkesskadeordningen for medlemmene.
• Behandlet nesten 200 saker i 2011.
• Til sammen fikk sykepleierne over 20 millioner kroner i erstatning i 2011.