Overvåket av PDA?

Det er gått omtrent ti år siden jeg var med hjemmesykepleien på Nørrebro i København ut på oppdrag. Før vi gikk ut sa en eldre sykepleier at jeg måtte passe tida. Jeg ble veldig forundret over at noen på forhånd hadde bestemt hvor mange minutter jeg skulle bruke for å sette ei insulinsprøyte hos en pasient, sikre at en annen fikk spist frokost og at en tredje pasient fikk hjelp til å dusje. All min tidligere erfaring tilsa at dette kunne variere fra dag til dag, ut ifra hvilken form pasienten var i den dagen. Ja, jeg ble faktisk så overrasket at jeg begynte å le. Den kloke sykepleieren sa: «Du skal ikke le, bare vent, dere får det nok slik i Norge også». Og ganske riktig, ikke lenge etter viste Dagsrevyen et innslag om at systemet var innført i Bærum. «Stoppeklokkeomsorgen » har nå vært en del av hverdagen for ansatte i hjemmetjenesten i Oslo i flere år.

Hva er PDA?
Byrådet i Oslo sier i sak nr. 200205178_163 at pleie- og omsorgstjenesten i kommunen har innført nye systemer og rutiner med sikte på å bedre kvaliteten på tjenestene, utnytte ressursene mer effektivt og oppfylle lovpålagte krav. I den forbindelse er det bestemt at hjemmetjenesten skal ha mobile håndterminaler, såkalte PDA-er. Hvis du lurer på hva en PDA er, kan Google hjelpe. Et raskt søk, og du møter Linda fra Arendal kommune som forteller hvor nyttig det er å ha tilgang til Gerica mobil pleie. Hun og kollegaene henter ut informasjon fra dokumentasjonssystemet Gerica mens de er hjemme hos brukerne, noe jeg tenker kan være veldig nyttig. Linda sier at: «Deler av dokumentasjonsarbeidet kan gjøres hjemme hos brukerne, det er tidsbesparende og gjør at du kan få mer tid hos pasientene». Bydel Alna i Oslo har lagt ut et notat på nettet om at PDA «gir mulighet til å styre tilgjengelige personellressurser dit behovet til enhver tid er størst, fordi man hele tiden har full oversikt over hvilke oppdrag som er gjennomført».

De hevder at resultatet vil være mer fornøyde ansatte og har utnevnt lokal resultatenhetsleder, systemkoordinator og spesialkonsulent. Selv er jeg usikker på om jeg liker ordningen: Mens Johanna i Konventveien spiser frokost, kan jeg sitte ved siden av henne med kommunens lomme-pc og skrive ned hvor mye hun spiser. «Arbeidstidsgenerering » heter det visst når den ansattes turnus koples sammen med brukerens oppdrag i en PDA. Dette gir de ansatte en liste over oppdragene som skal utføres, men jeg lurer på hvilke muligheter det gir arbeidsgiver?

Registrering
I vinter var jeg i hjemmetjenesten og så for første gang en PDA. Jeg lurte på hva slags instrument dette var, for meg så det ut som en betalingsterminal. Sykepleieren jeg møtte ga meg en kort innføring om hensikten med PDA, men hun visste ikke hva forkortelsen PDA sto for. En av kollegaene foreslo at PDA sto for «Pinlig Dårlig Apparat», fordi terminalene veldig ofte ikke virket etter hensikten på grunn av ustabil tilgang til nettet. Hun fortalte at «nesten det eneste hun brukte PDA-en til, var å registrere når hun gikk inn til en bruker og når hun gikk ut igjen», noe hun sa de var pålagt. Jeg fikk «gåsehud» da sykepleieren fortalte dette, selv om jeg vet at det overhodet ikke er uvanlig at ansatte må registrere når man kommer til eller drar fra jobb. På den lokale brusfabrikken i min hjemby Skien fikk man til og med 25 kroner ekstra i lønn hver dag, om man kom tidsnok på jobb! Jeg ble spesielt opptatt av at de ansatte skulle registrere tida de var inne hos hver enkelt pasient. Det gikk etter hvert opp for meg at i et forsøk på å spare inn noen minutter her og der for å få budsjettene i balanse og klare nye innsparinger, fulgte noen med på om det var samsvar mellom tiden som var innvilget til den enkelte pasient og den tiden de ansatte brukte. Dette var langt fra den virkeligheten jeg opplevde på midten av åttitallet, da jeg syklet rundt på Rodeløkka i Oslo på jobb for hjemmesykepleien.

Overvåkning
Neste dag hadde jeg en avtale med en sykepleier med lang fartstid i hjemmetjenesten som synes det kunne være greit med arbeidstidsregistreringen. Hun forsto jeg mente at dette var mistenkeliggjøring og overvåkning av de ansatte, men hun var opptatt av å vise hvor mye tid de brukte hos pasientene. Sykepleieren ble nok litt lei mine innvendinger og avsluttet samtalen med å si; «bare vent, snart får vi innført kort og kortlesere i stedet for nøkler, da registreres alt i kortet». Jeg tror neppe mine overordnede sjekker når jeg har logget meg inn og ut av kontoret for å finne ut om jeg kan klare flere oppgaver på arbeidsplanen. Jeg er også overbevist om at en arbeidsplass med overvekt av menn ikke ville vært særlig fornøyd med en slik ordning. De fleste der jeg vokste opp visste at det alltid var en kollega på magnesiumfabrikken som stempla om man hadde forsovet seg. Jeg tror nok også at det hadde vært vanskeligere å selge inn; «PDA – en terminal for tidsregistrering ». I en lunsj for et par år siden sa en av mine kollegaer at han ønsket å bli påsatt en elektronisk brikke når han ble gammel, slik at han kunne søkes opp om han forsvant. Kanskje får han ønsket oppfylt?