Å tisse i buksa for å holde varmen

Jeg jobber tredelt turnus på en intensivavdeling; dag, kveld, natt. Helg, helligdager – det spiller ingen rolle. Pasientene slutter ikke å komme selv om det tilfeldigvis er helg – jobben må gjøres også når klokka er halv fem på natta og kroppen skriker etter hvile og man er både kvalm, oppblåst og uvel.

 

Men jeg trives veldig godt i jobben min. At man vet at man må jobbe ubekvemme tider i helsevesenet, er slik det er. Men kroppen liker det ikke så godt lenger. Ikke min, ihvertfall. Lite søvn mellom nattevakter og maks fire timer mellom kveldsvakt og dagvakt, for eksempel.

 

I det siste har det vært mye snakk om arbeidstid. Manglende vakter. Men det er ikke bare i det siste at Spekter har raslet med sablene. Dette sitatet er hentet fra Dagbladet, der Anne Kari Bratten uttalte for litt over to år siden:

"-Det er en tendens nå til at folk velger fritid framfor arbeidstid. Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. Skal vi få nok arbeidskraft i denne sektoren når eldrebølgen kommer så må folk jobbe mer. De må forstå at de må delta på denne dugnaden. Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats, da må vi delta i arbeidslivet."

Jeg jobber på Ahus. De som har fulgt noenlunde med i media, vet at det er og har vært store problemer.

Altfor mange pasienter, altfor få på jobb. Altfor mange som jobber seg halvt ihjel for at dagene skal gå opp. Opp med hånda de som har noen dobbeltvakter på samvittigheten!

Det er helgene som har vært det største problemet, og meldingene har tikket hyppig inn til mobilen: “Det mangler folk på både dag, kveld og natt til helga – noen som kan?”

Jeg synes imidlertid at 100% stilling med hver tredje helg er nok. Det er krevende nok både fysisk og psykisk. Det er mange ting man opplever som gjør stort inntrykk, og ikke bare på en positiv måte. Til tider kan jobben være svært, svært tøff.

Nå har toppledergruppen på bruket bestemt seg for å ta grep når det gjelder helgejobbing. Ifølge Ahus sin hjemmeside er ambisjonen at “Ahus skal bli enda tryggere for pasienten. Et bedre sted å jobbe”. Et av grepene er at ansatte skal jobbe minimum hver tredje helg. Videre “Innføring av inntil 3 ekstra arbeidshelger per år og/eller innføre 12,5 t vaktlengde”. Og: “Avtale med ansattes organisasjoner om annen hver helg arbeid reforhandles og kan benyttes i tillegg til punktene ovenfor”.

Javel?

Jeg jobber allerede 15 helger i året. Skal jeg nå jobbe minst 18 helger?

Jeg har familie. Mann og to døtre. Jentene våre har avsmak, de “skal ihvertfall ikke bli sykepleier! For du jobber jo bare når andre har fri du, mamma!”. Med andre ord får de enda mer rett om dette blir vedtatt. Alle som har familie vil jo prioritere nettopp familien! NSF sin leder Eli Gunnhild By skriver i en kommentar på hjemmesiden til Sykepleierforbundet:

"Hvorfor er helgearbeid så viktig for norske sykepleiere? Om lag 60 % av våre medlemmer jobber i turnusordninger hvor arbeidstiden skifter mellom dag, kveld og natt. Dette representerer i seg selv en helsebelastning. Regelmessig helgearbeid forsterker denne ulempen. I tillegg vil vel alle helst ha fri i helgene for å være sammen med familie og venner? Det er ikke alle som skjønner det, men det skjønner alle som selv jobber i skift/turnus."

Utfordringen er at dersom man systematisk opprettholder en sykepleieturnus som verken er helse- eller familievennlig, så vil ikke norske sykepleiere søke seg til norske sykehus.

Det tror jeg hun har helt rett i. Å skrive dette i en stillingsannonse, vil vel ikke akkurat være tidenes beste reklame for en arbeidsplass. Ahus ligger få minutter utenfor Oslo, og enn så lenge er det ingen sykehus i byen som tvinger sine ansatte til å jobbe annenhver helg. Så hvorfor skal da folk på jobbjakt søke seg til Ahus når andre har bedre betingelser?

Og hva med oss som jobber der allerede? Hvordan tenker de å beholde oss?

Ahus sin hjemmeside sier at et av de ønskede resultatene for de ansatte skal være kontinuitet. Men vil det føre til det – egentlig?

For hva om folk får nok? Hva om det ikke kommer søkere for å besette de stillingene som blir stående vakante? Blir ikke da dette som å tisse i buksa for å holde varmen, som overskriften sier? Der varmer på kort sikt, men på lang sikt blir det jævlig kaldt og ubehagelig…

Lenke til Anitas blogg.

Les også innlegget kollegaen min, Lene Mari, har skrevet på sin blogg. Du finner innlegget her.