fbpx Brannskadde barn får psykiatrisk hjelp Hopp til hovedinnhold

Brannskadde barn får psykiatrisk hjelp

Alle barn på brannskadeavdelingen får nå tilbud om psykiatrisk konsultasjon.

Etter en brannskade kan barn bli engstelig, deprimert og få sosiale tilpasningsproblemer. Foreldre kan oppleve stress og skyldfølelse.

– Konsekvensene er store for både barn og familie, sier spesialsykepleier Eli Haugsmyr ved brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus i Bergen.

Mange familier har behov for profesjonell støtte og blir henvist til psykososial konsultasjon.

Fra 1984 til 2011 hadde avdelingen 786 pasienter under 16 år. Over halvparten fikk barnepsykiatrisk hjelp under oppholdet. En del ble også henvist videre etter oppholdet.

Les mer om brannskader

Foreldre får traumer
Jo større skader, jo lenger liggetid og jo eldre barnet er, desto større er behovet for slik støtte. Dessuten vil skader på mer utsatte steder på kroppen, som ansikt, hender og føtter, oftere føre til konsultasjoner.

– Men det er like ofte traumer hos foreldrene som er henvisningsårsak, særlig for dem som har små barn, sier Haugsmyr.

Nå får alle barn under 16 år tilbud om psykososial støtte. Det er blitt fast rutine.

– Sier de ja?

– De fleste. Men flere burde takke ja.

Oppdager farer først
Haugsmyr påpeker at brannskadeavdelingen ofte er den første som fanger opp farer i samfunnet. For eksempel merket avdelingen det da biopeiser kom på markedet.

Hun mener det er viktig å samarbeide med industrien for å forebygge skåldingsfarer der barn oppholder seg.

– Før var det lang ledning på kaffetraktere og vannkokere. Nå er ledningene korte slik at det er vanskeligere for barn å få tak i disse.

Haugsmyr synes det blir tatt for lite hensyn til barns sikkerhet.

– Det er viktig å nå småbarnsforeldrene med informasjon så de kan unngå at ungene skader seg.

– Hvordan kan det skje?

– Med mer informasjon og forebyggende tiltak. For eksempel er det lite oppmerksomhet om bruk av kasserollevern til komfyrer med keramisk topp eller induksjonstopp.

Mye tyder på at barn med ikke-vestlige foreldre er mer utsatt for skålding enn andre.

– Om årsaken er etnisitet eller økonomi, vet vi ikke, men vi må ta hensyn til dette når vi forebygger, sier Haugsmyr.

 

 

Konsekvensene er store for både barn og familie.

Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse