Hvordan fungerer Buurtzorg?

Her er ti spørsmål og svar om Buurtzorg-modellen:

1. Hvorfor har Buurtzorg ingen ledere?
Filosofien er at små, selvstyrte team i hjemmesykepleien kan løse sine utfordringer best selv. Ingen mellomledere betyr mindre byråkrati, mer tid til pasienten og lavere kostnader. 

2. Finnes det ingen sentral ledelse i organisasjonen?
Teamene kan få bistand og veiledning fra en coach. Totalt er det 30 coacher fordelt på ca. 8000 ansatte. Det er også et hovedkontor med få ansatte som blant annet utbetaler lønn og tar seg av andre lovpålagte oppgaver.

3. Hvordan starter man opp nye team?
Knoppskytning skjer nedenfra. Sykepleiere selv melder sin interesse for å starte et nytt lag, ofte bare med 3–4 sykepleiere i starten. Da må det være et visst pasientgrunnlag. Temaene utvides etter hvert, men skal ikke ha flere enn 12 ansatte og 60 pasienter. Vokser pasientgrunnlaget ytterligere, må nye lag startes.

4. Er Buurtzorg en offentlig ordning i Nederland?
Nei. Det er mange private foretak som levere pleie- og omsorgstjenester i Nederland, og Buurtzorg konkurrerer med dem. Tjenestene finansieres av det offentlige gjennom rammeavtaler, mens pasienten selv kan velge hvilket tilbud hun ønsker å bruke. Buurtzorg er organisert som en stiftelse, uten krav om overskudd.

5. Er pasientene fornøyde med Buurtzorg?
Ja. Alle pasienter i Nedereland evaluerer de tjenestene de får, og Buurtzorg skårer betydelig høyere enn sine konkurrenter. Det har trolig å gjøre med at de har de beste sykepleierne, og at relativt få helsepersonell tar hånd om hver enkelt pasient.

6. Er sykepleierne fornøyd med systemet?
Ja. Både i 2012 og i 2013 ble Buurtzorg kåret til den bedriften i Nederland som har de mest fornøyde ansatte. Mange sykepleiere ønsker å jobbe i Buurtzorg. Organisasjonen har fått mye god omtale de siste årene, og det gjør det lett å rekruttere nye sykepleiere.

7. Hva er Buurtzorgs styrke?
Sykepleierne føler at de har stor innflytelse på hvordan hverdagen organiseres og faget utøves. De føler at de kan jobbe selvstendig og at de har mye ansvar. Det er lite byråkrati og få skjemaer å forholde seg til, mens et godt fungerende it-system likevel gjør det mulig å kommunisere på tvers av organisasjonen. Buurtzorg er også rimeligere enn andre tilbydere fordi lite penger går til administrasjon og ledelse.

8. Hva er svakhetene?
Små team på maks 12 sykepleiere/helsefagarbeidere er sårbare hvis noen i teamet blir syke eller hvis noen fungerer dårlig. Fordi teamene ikke har en leder, er det et felles ansvar å følge opp sykmeldte og arbeidstakere som ikke lykkes. Det er ikke noen vikarordning, så ved sykdom må de øvrige i teamet trå til.
En annen svakhet er at systemet i stor grad bygger på deltidsarbeid. Siden mesteparten av arbeidet skjer om morgenen og noe om kvelden, vil ikke turnus gå opp hvis alle skal være fulltidsansatt med sammenhengende arbeidstid. De fleste teamene har derfor mange som bare arbeider 40–60 prosent, og få som jobber 32 eller 36 timer (full tid) i uken.

9. Kan ideen om selvstyrte team med helsepersonell være noe for Norge?
Ja. Selv om pleie- og omsorgstjenester i Norge i all hovedsak drives av det offentlige, kan ideen om selvstyrte team i hjemmesykepleien og færre mellomledere være realistisk å gjennomføre. Buurtzorg er en organisasjonsmodell som ikke forutsetter privat drift, men den krever betydelig tillitt til at hjemmesykepleiere selv kan løse sine utfordringer. 

10. Hva vil være det største hinderet for å gjøre dette i Norge?
Største hinder er trolig at Buurtzorg ble bygd opp med mye entreprenørskap «nedenfra» i Nederland, mens ideen trolig må komme «ovenfra», det vil si fra myndighetene i Norge. Et annet hinder er at små, flate team trolig vil kreve mange deltidsarbeidende arbeidstakere, og at dagens arbeidsmiljølov kan bli satt på prøve når arbeidstakerne jobber såpass fleksibelt. Begge deler kan gjøre fagorganisasjonene skeptiske til et forsøk, selv om hjemmesykepleien i Norge også i dag preges av mye deltid og fleksibilitet.