Vil ikke tallfeste helsesøstre

- En minimumsnorm vil kunne føre til at antallet årsverk blir et mål i seg selv, ikke kvaliteten på tjenesten til barn og unge, sier Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Ikke svart

Regjeringspartiene ønsker ikke en minstenorm på hvor mange helsesøstre det skal være per barn på de ulike alderstrinn.

Frp sier nei, Høyre sier nei, Venstre sier nei, Krf sier ja, SV sier ja.

Selv om Arbeiderpartiet ikke har svart på Sykepleiens spørsmål, er det grunn til å tro at de ønsker en bemanningsnorm. I innstilling 157 til Stortinget, ber Arbeiderpartiet om støtte for følgende forslag for å styrke skolehelsetjenesten:

"Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons og skolehelsetjenesten (i barne-, ungdoms- og videregående skole).

Bakgrunn

To arbeidsgrupper lager nye faglige retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Målet er at de skal ut på høring i løpet av høsten, og tre i kraft fra 2016. I mandatet til de to arbeidsgruppene er det ikke lagt inn at de skal lage en ny bemanningsnorm for tjenesten.

Sykepleien sendte spørsmål til partienes medlemmer i helse- og sosialkomiteen med spørsmål om de ønsker at det skal lages en ny bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

- Må være til stede

- Jeg er ikke overrasket over politikernes svar. Vi vet ganske godt hvor de ulike partiene står. Det er tverrpolitisk enighet om å styrke tjenesten, men ikke hvordan, sier leder for helsesøstrene, Kristin Waldum-Grevbo.

Hun sier ulikheten er store når det gjelder tilgjengelighet.

- Mange politikere ønsker faktisk noe håndfast å forholde seg til. I tillegg må det selvsagt være rom for å gjøre lokale prioriteringer.

Hun mener det helsefremmende og forebyggende arbeidet, som handler om å hindre at det blir så mye å fange opp, taper.

- Det snakkes bare om at vi må fange opp mer. For å fange opp, må man være til stede, sier hun.

"Sykt vanskelig"

I siste leder i tidsskriftet for helsesøstre, skriver Kristin Waldum-Grevbo at målet til helsesøstrene er å hjelpe barn og unge til å mestre livet.

"Det er viktig å fortelle ungdom at det er normalt og helt friskt å oppleve livet «sykt vanskelig» av og til. Mange ungdommer har opplevd å få en diagnose når de egentlig bare har symptomer på en uholdbar hjemmesituasjon", skriver hun.

De trenger hjelp og støtte for å håndtere livet sitt.

"Det blir ensidig å fokusere på at 20 prosent av ungdommene har psykiske problemer. Det fratar ungdommene mulighet til egenmestring av vanskelige situasjoner i livet", skriver hun.

Waldum-Grevbo skulle gjerne hatt politikerne på banen for å diskutere og mene noe om dette.

Dette svarer politikerne

FrP:

- Bemanningsnormer er alltid en stor avveining, fordi de stort sett ender opp med å bli en minstenorm. For FrP er ikke antall helsesøstere det eneste saliggjørene, selv om vi mener at de har en viktig rolle i barns liv.

For FrP er tverrfaglighet det aller viktigste. Vi er derfor svært tilfreds med at når vi legger frem en primærhelsemelding, vil tverrfaglighet endelig løftes.

Vår viktigste jobb er å se barna, fange opp tidlig problemer barna sliter med, og dermed fort sette inn riktige tiltak. Skal vi klare det må vi ha fokus på tverrfaglighet og ikke bare telle antall helsesøstre, sier Kari Kjønaas Kjos.

For FrP er tverrfaglighet det aller viktigste. 

Høyre:

- Nei til ny bemanningsnorm, fordi; en minimumsnorm vil kunne føre til at antallet årsverk blir et mål i seg selv, ikke kvaliteten på tjenesten til barn og unge. Vi har styrket helsestasjonstjenesten med 455 mill. kr i år. En betydelig økning fra det den rødgrønne regjeringen gjorde. Det er fordi vi er opptatt av at barn og unge skal få hjelp, når de trenger det.

Vi ønsker at helsestasjonen skal være mer tverrfaglig sammensatt. At helsesøstrene skal få flere kollegaer som for eksempel fysioterapeuter, jordmødre, leger og psykologer. Vi kommer til å følge nøye med på hvordan midlene blir brukt. Dersom det viser seg at kommunene ikke benytter midlene til å bygge ut helsestasjonstjenestene, må vi vurdere hvordan vi skal styrke tjenesten på en annen måte. Fasiten på hvordan kommunene har brukt midlene hittil, får vi når KOSTRA-tallene legges frem denne våren, sier Tone Wilhelmsen Trøen.

Vi kommer til å følge nøye med på hvordan midlene blir brukt.

KrF:

- Vi mener at vi må se på en bemanningsnorm for at tjenesten ikke skal bli nedprioritert blant oppgaver som kommunene har. En benmanningsnorm kan være viktig for å sikre kvalitet innen denne tjenesten. Det mest presserende er likevel å få på plass flere stillinger og få friske midler til det.

I vårt alternative budsjett for 2015 foreslo vi derfor 100 millioner kroner i tillegg til det regjeringen hadde fremmet forslag om, og vi foreslo øremerking fordi vi mener det er nødvendig for å sikre at pengene faktisk kommer fram. Ikke fordi vi ikke har tillit til lokalpolitikerne, men fordi vi vet hvor mange viktige oppgaver kommunene har å bruke pengene på, og vi vet hvordan det er når pressede kommunebudsjetter skal gå opp, sier Olaug Vervik Bollestad.

Det er nødvendig for å sikre at pengene faktisk kommer fram.

SV:

- Vi har sett at penger som skulle gå til for eksempel flere helsesøstre i kommunene ikke har blitt brukt til dette, og derfor er vi positive til mer bruk av øremerking og bemanningsnorm i velferden. Dette var grunnen til at vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øremerke 395 millioner til en opptrappingsplan mot 1500 nye årsverk i helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

I første omgang har vi tenkt vi at utfordringene i skolehelsetjenesten og helsestasjonene kan løses ved en slik øremerket opptrappingsplan, men vi er åpen for en diskusjon om behovet for en anbefalt bemanningsnorm.

Vi ser at det er store forskjeller i velferdstilbudet fra kommune til kommune, og mener at politikerne derfor må styre mer i det store og mindre i det små. Det betyr blant annet mer bruk av øremerking og nasjonale bemanningsnormer, sier Audun Lysbakken.

Utfordringene i skolehelsetjenesten og helsestasjonene kan løses ved en slik øremerket opptrappingsplan.

Venstre:

- For Venstre er det viktig at helsestasjonene styres lokalt og at man fra nasjonalt hold ikke detaljstyrer organiseringen av de ulike helsestasjonene. Helsestasjonenes bemanning må stå i forhold til utfordringene, og kommunene må ha frihet til å tilpasse tilbudet etter de lokale behovene. 

Venstre mener det særlig er viktig å satse på helsesøstrene og vi har konkretisert dette i et krav om 1000 flere helsesøstre. Vi mener at en bemanningsnorm vil være en detaljstyring av kommunene som begrenser deres mulighet til å tilpasse tilbudet etter de lokale utfordringer. Vi ønsker en målrettet opptrapping med økte overføringer til helsestasjonene over tid, samtidig som vi gir rom for at man lokalt kan organisere helsestasjonstilbudet på ulike måter.I valget mellom statlig øremerking, statlig jus og statlig normering på ene siden og lokale folkevalgte på den andre – så er vår politikk å ha tillitt til at de lokale folkevalgte prioriterer riktig, sier Ketil Kjenseth.

Helsestasjonenes bemanning må stå i forhold til utfordringene.

Les også:- Trenger ny norm

Kristin Waldum-Grevbos lederartikkel