- Trenger ny norm

To arbeidsgrupper jobber nå for fullt for å bli ferdige med nye retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Tanken er at de skal bli ferdige i løpet av året, og tre i kraft fra 2016.

Minstenorm ikke med

Kritin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre,  mener dette hadde vært en glimrende anledning til å oppdatere forslaget til minimumsnorm for bemanning, siden helsesstasjon- og skolehelsetjenesten har fått mange nye oppgaver siden den tid.

Hun er med i arbeidsgruppen som skal se på skolehelsetjenesten. Men den har ikke fått i oppdrag å oppdatere Helsedirektoratets anbefalte minstenorm fra 2008. (Se faktaboks.)

Kommunene skal bestemme

- Tallene blir referert til politisk i dag og da bør de gjenspeile dagens arbeidsmengde, sier hun.

Myndighetene vil at kommunene selv skal bemanne ut i fra oppgavene som er beskrevet i de nye retningslinjene.

- Derfor vil de ikke sette en fast bemanningsnorm, sier  Waldum.

Lettere å forstå

Hun opplyser at målet med de nye retningslinjene er at barn og unge skal få et likt helsetilbud uansett hvor i landet de bor. 

- Oppgavene som skal utføres ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten skal også beskrives tydeligere.

Det synes hun er positivt,  men ønsker i tillegg en minimumsnormering.

- En anbefalt minstenorm er også et viktig verktøy for å finne ut om det er forskjeller i helsetilbudet til barn og unge rundt om i kommunene, sier hun.​

- Vår erfaring er at politikere liker konkrete tall å styre etter.

Bør være rettslig bindende

Mange har derfor tatt i bruk tallene fra Utviklingsstrategien til Helsedirektoratet.

- Siden disse ikke lenger holder mål i forhold til nye oppgaver, burde de vurderes på nytt, som en pekepinn på hvor det bør ligge. Vi mener en minimumsbemanningsnorm burde være rettslig bindende. Vi har i lang nok tid sett hvor ulikt kommunene vurderer hva som er faglig forsvarlig, sier Waldum-Grevbo.

Ingen ny minstenorm

Men det vil ikke Helsedirektoratet.

Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes i avdeling for allmennhelsetjenester viser til tildeldingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet, som innebærer at det ikke lages en bemanningsnorm.

- Jobben til arbeidsgruppene er å oppdatere gjeldende veileder for tjenesten. Helsedirektoratet valgte å lage en nasjonal faglig retningslinje for innholdet og tilbudet i tjenesten, sier hun.

Har plikt

- Hvordan skal myndighetene da sjekke at helsetilbudet til barn og unge blir likt og at det er nok kvalifisert personell til å utføre oppgavene?

- Kommunene har gjennom helse- og omsorgstjenesteloven en plikt til å ha helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Plikten innebærer at de sørger for en faglig forsvarlig tjeneste. Det innebærer også at de har riktig og nødvendig kompetanse for å utføre oppgavene, sier Kvalnes.

Ikke rettslig bindende

Hun sier retningslinjen vil forholde seg til behovet for å sikre og skape gode rammer for barn og unges helse. 

- Vi skal møte de utfordringer som vi ser og som blant annet resulterer i økt frafall i videregående skole, sier hun.

- Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten. Dersom helsepersonell velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes, sier hun.

• Hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak har effekt?
• Hvordan kan tjenesten bidra til å styrke barn og unges mestringsfølelse?
• Hvordan kan tjenesten best avdekke skjevutvikling, samt barn/unge og familier i risiko?
• Hvordan kan tjenesten styrkes som en del av lokalt folkehelsearbeid?
• Hvordan kan tjenesten styrkes på systemnivå i samhandling med de øvrige kommunale tjenester for barn og unge.