- Trenger ny norm
Nye retningslinjer for helsestajon- og skolehelsetjenesten kommer. Men Helsedirektoratets anbefalte bemanningsnorm skal ikke oppdateres.
To arbeidsgrupper jobber nå for fullt for å bli ferdige med nye retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Tanken er at de skal bli ferdige i løpet av året, og tre i kraft fra 2016.
Minstenorm ikke med
Kritin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre, mener dette hadde vært en glimrende anledning til å oppdatere forslaget til minimumsnorm for bemanning, siden helsesstasjon- og skolehelsetjenesten har fått mange nye oppgaver siden den tid.
Hun er med i arbeidsgruppen som skal se på skolehelsetjenesten. Men den har ikke fått i oppdrag å oppdatere Helsedirektoratets anbefalte minstenorm fra 2008. (Se faktaboks.)
Kommunene skal bestemme
- Tallene blir referert til politisk i dag og da bør de gjenspeile dagens arbeidsmengde, sier hun.
Myndighetene vil at kommunene selv skal bemanne ut i fra oppgavene som er beskrevet i de nye retningslinjene.
- Derfor vil de ikke sette en fast bemanningsnorm, sier Waldum.
Lettere å forstå
Hun opplyser at målet med de nye retningslinjene er at barn og unge skal få et likt helsetilbud uansett hvor i landet de bor.
- Oppgavene som skal utføres ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten skal også beskrives tydeligere.
Det synes hun er positivt, men ønsker i tillegg en minimumsnormering.
- En anbefalt minstenorm er også et viktig verktøy for å finne ut om det er forskjeller i helsetilbudet til barn og unge rundt om i kommunene, sier hun.
- Vår erfaring er at politikere liker konkrete tall å styre etter.
Bør være rettslig bindende
Mange har derfor tatt i bruk tallene fra Utviklingsstrategien til Helsedirektoratet.
- Siden disse ikke lenger holder mål i forhold til nye oppgaver, burde de vurderes på nytt, som en pekepinn på hvor det bør ligge. Vi mener en minimumsbemanningsnorm burde være rettslig bindende. Vi har i lang nok tid sett hvor ulikt kommunene vurderer hva som er faglig forsvarlig, sier Waldum-Grevbo.
Ingen ny minstenorm
Men det vil ikke Helsedirektoratet.
Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes i avdeling for allmennhelsetjenester viser til tildeldingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet, som innebærer at det ikke lages en bemanningsnorm.
- Jobben til arbeidsgruppene er å oppdatere gjeldende veileder for tjenesten. Helsedirektoratet valgte å lage en nasjonal faglig retningslinje for innholdet og tilbudet i tjenesten, sier hun.
Har plikt
- Hvordan skal myndighetene da sjekke at helsetilbudet til barn og unge blir likt og at det er nok kvalifisert personell til å utføre oppgavene?
- Kommunene har gjennom helse- og omsorgstjenesteloven en plikt til å ha helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Plikten innebærer at de sørger for en faglig forsvarlig tjeneste. Det innebærer også at de har riktig og nødvendig kompetanse for å utføre oppgavene, sier Kvalnes.
Ikke rettslig bindende
Hun sier retningslinjen vil forholde seg til behovet for å sikre og skape gode rammer for barn og unges helse.
- Vi skal møte de utfordringer som vi ser og som blant annet resulterer i økt frafall i videregående skole, sier hun.
- Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten. Dersom helsepersonell velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes, sier hun.
Her er spørsmålene som arbeidsgruppene skal besvare:
Er det behov for oppdatering/endring av eksisterende veileder med program for helsestasjon- og skolehelsetjenesten?
- Hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak har effekt?
- Hvordan kan tjenesten bidra til å styrke barn og unges mestringsfølelse?
- Hvordan kan tjenesten best avdekke skjevutvikling, samt barn/unge og familier i risiko?
- Hvordan kan tjenesten styrkes som en del av lokalt folkehelsearbeid?
- Hvordan kan tjenesten styrkes på systemnivå i samhandling med de øvrige kommunale tjenester for barn og unge.
0 Kommentarer