fbpx Hierarki trumfer erfaring Hopp til hovedinnhold

Uerfarne leger og erfarne sykepleiere Hierarki trumfer erfaring

Doktorgradsstipendiat Sarah Bro ved Syddansk Universitet i Danmark har med video analysert hvordan leger og sykepleiere kommuniserer med hverandre. Foto: Miriam Lykke Schulz

Erfarne sykepleiere vet ofte hva som er best for pasienten, men tør ikke stå for det i samspill med mindre erfarne leger.

 

Det er travelt på akuttavdelingen ved Køge Sygehus i Danmark. En eldre dame har nettopp kommet inn, og den nybakte legen er i tvil om pasienten skal ha kateter. Først tror han at bekken er godt nok, men den erfarne sykepleieren vet at det er nødvendig å legge inn kateter. Likevel føler hun ikke at hun kommer til å få gjennomslag, for legen vil selv bestemme.

Trakk seg

Slik beskriver sykepleieren forløpet, men seansen er blitt tatt opp på video. Den viser at det faktisk var sykepleieren som trakk seg, både verbalt og fysisk.
– Videoopptak er objektiv dokumentasjon. Det er et effektivt redskap for å se seg selv utenfra. Det gjør det lettere for helsepersonell å forholde seg til egne feil.
Det sier doktorgradsstipendiat Sarah Bro ved Syddansk Universitet i Danmark.

Vil skaffe kunnskap

Hun har valgt video-opptak som dokumentasjonsform i sin avhandling om kommunikasjon og menneskelige feil i medisinske akutt-team.
– Målet er å utvikle metoder som kan skaffe mere kunnskap om hvordan feil oppstår, og hvordan de kan unngås, forteller hun.

Oppleves ikke som feil 

70 prosent av alle menneskelige feil i helsetjenesten er relatert til dårlig kommunikasjon, tap av informasjon og manglende koordinering, viser forskning. Derfor har Sarah Bro særlig fokus på metoder som stimulerer til bedre kommunikasjon. Hun har samlet inn materiale på to stuer ved akuttavdelingen på sykehuset i Køge i nærheten av København. Med tre videokameraer på hver stue har hun fulgt samspillet mellom helsepersonell og pasienter, og helsepersonellet seg i mellom.

Stemmeføring og øyekontakt

– Vi vet for lite om hva som skjer i akutte beslutningsprosesser. Ofte­ oppstår feil i kommunikasjonen som etterpå enten ikke kan identifiseres utover deres konsekvenser, eller som ikke oppleves som feil overhodet, sier Bro.
Kunnskap om hva som skjer i prosessen kan til syvende og sist være med på å redusere antallet­ menneskelige feil som skyldes dårlig kommunikasjon, mener forskeren.
– Jeg analyserer alt jeg kan se på opptakene. Hva sier de, hva gjør de?­ Det gjelder alt fra stemme­føring, øyekontakt, interaksjon og kroppsspråk til de større organisatoriske normer, regler og verdier, forklarer hun.

I veien

En av hennes viktigste observasjoner er at den hierarkiske oppbygning på sykehus står i veien for at sykepleiernes erfaring og faglighet veier tyngre i samspillet med legene. Dette kan være erfaring som er spesielt viktig på avdelinger med et større innslag av uerfarne leger.
– Hvis man ser på teamet som helhet, er sykepleierne på akuttavdelingen som oftest de mest erfarne. Men på grunn av rollehierarkiet i kulturen kommer deres erfaring og kunnskap ikke pasienten til ­gode, sier Sara Bro.

Tar ikke ansvar

– Det interessante er at sykepleieren vet hva som skal gjøres. Men når legen bestemmer seg for å høre på hennes ekspertise og erfaring og la henne ta beslutningen, så trekker hun seg både verbalt og fysisk, sier forskeren. Dette kom frem da hun analyserte videoopptaket med kvinnen som trengte kateter.
Overraskende nok føler sykepleieren etterpå at legen ikke ville høre på henne. Men det er ikke det som skjer, viser videoopptaket:
– Det er ikke legen som dikterer og skal bestemme. Noe gjør at sykepleieren ikke tar ansvar for sin kunnskap, men i stedet innordner seg legens opprinnelige tanke om at kateteret kan unngås, på en irrasjonell måte.

Frustrert

Det overrasket Sarah Bro at de involverte ofte hadde en klar oppfatning av hva som skjedde, men at det ikke stemte overens med observasjonene på opptakene.
– Personalets opplevde at de satte i gang mange gode tiltak, og at de hadde det så travelt at de ikke kunne gjøre noe annet enn det de gjorde. Men i virkeligheten ble teamet frustrert når de var i tvil om hva symptomene hos pasienten indikerte. De klarte ikke å komme videre­ eller tenke andre strategier enn den opprinnelige.

Hjelpemidler fjerner fokus

En annen observasjon er at det er stor forskjell på hvordan noviser og mer erfarne sykepleiere rent praktisk agerer.
«Når nyutdannete brukte spørreteknikker og prosedyrer, viste det seg ofte at det hadde en negativ innflytelse på måten beslutningene ble tatt på. De konsentrerte seg mindre om hva som egentlig skjedde­ i situasjonen, og hva pasientene ga uttrykk for og bad om,» sier Sarah Bro.

Frigi ressurser

Hun håper at hennes forskningsresultater kan bidra til å få nydannete til å komme raskere på nivå med de erfarne og at det kan frigi ressurser til hele avdelingen.
– Sykepleiere skal evalueres på det de gjør, slik at de blir i stand til å forstå hva forholdet til pasienten betyr for diagnostiseringen. De må også forstå hvordan hjelpemidler og prosedyrer på godt og vondt kan innvirke på beslutningene.

Artikkelen har stått på trykk i danske Sygeplejersken. 

Noe gjør at syke­pleieren ikke tar ansvar for sin kunn­skap

Sara Bro
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.