Operasjonssykepleieren: – Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten

– Bare gråt. Du trenger ikke å ta deg sammen overfor meg.

På gynekologisk operasjonsavdeling på Ullevål sykehus har en ung jente lagt seg på operasjonsbordet. Hun prøver å holde stemmen munter, men greier ikke skjule hvordan hun egentlig har det.

– Det er lov å være redd, sier Inger Liv Svendsgård beroligende.

– Men vi skal passe veldig godt på deg.

Unnfangelse og forløsning

Her, i dette korte møtet med den våkne pasienten, utøver Svendsgård viktig operasjonssykepleie. I løpet av noen minutter vinner hun tillit og gir trygghet.

Inn hit kommer kvinner, mange med intenst barneønske, for å fjerne muskelknuter i livmor, skrelle vekk cyster på eggstokker eller åpne tette eggledere. Andre er gravide, men må forløses med keisersnitt. Det er planlagte operasjoner og øyeblikkelig hjelp-situasjoner der sekunder kan avgjøre forskjellen på liv og død.

Mens hun sover

Inger Liv Svendsgård småprater med kvinnen, trygger og stiller viktige spørsmål. Har hun problemer med hoftene? Metall i kroppen? Snart ligger kvinnen i narkose og Svendsgård er med å leire henne på bordet. Legger beina i benholdere.

Ikke skade

– Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten, sier Inger Liv Svendsgård.

Hun går nedover gangen mellom operasjonsstuene. Bevegelsene er rolige, men har en hurtighet som bringer henne langt ut av syne om man ikke henger tett på.

– Vi må forebygge infeksjoner, forhindre skader på nerver, i muskler eller skjelett. Sørge for at hun ikke fryser. Blir hun kald, øker risikoen for komplikasjoner, sier hun.

Kvinnene kommer inn på stuen, nesten nakne.

– De faster og er kjempestresset. Vi skal ivareta dem.

Svendsgård kjører frem sterile pakker på et trillebord, tar imot en beskjed og gir den videre.

– Pasienten, sier hun, er min premissleverandør. Ikke kirurgen.

Hun ser over skapene fylt med utstyr som gasslanger, trokarer og ulike typer sug.

– Jeg gjør alt jeg kan for at kirurgen skal ha bra verktøy, men hensikten er å gjøre det beste for pasienten.

En egen funksjon

Når hun nitid og med falkeblikk plukker utstyr, krysser av på sjekklister og klargjør preparater som skal videre til patologen, er det pasienten hun server. Det samme når hun pakker opp sterile instrumenter og det flerrer i plast inne på operasjonsstuen. Eller når hun teller nåler for å kontrollere at ingen er glemt igjen inne i pasienten.

Seksjonsleder Trude Rosvold peker på et unikt aspekt ved operasjonssykepleie: Det er et eget fagområde med en helt selvstendig funksjon.

– Ingen andre utfører våre oppgaver, og de er ikke delegert, sier hun.

– Vi har en direkte pasientrettet jobb, i tillegg til at vi har ansvar for å organisere og drifte operasjonsavdelingen. Å planlegge og utnytte tilgjengelige ressurser har alltid vært en omfattende oppgave og gjøres av operasjonssykepleiere. Vi ivaretar og organiserer den kirurgiske virksomheten.

Under en gynekologisk operasjon har for eksempel operasjonssykepleieren det totale ansvaret for å desinfisere feltet og leire pasienten.

Å gi omsorg

Og for Inger Liv Svendsgård handler det ansvaret om å utøve sykepleie. Absolutt hele tiden.

– Min kjerne er sykepleie og handler om å gi pasienten omsorg.

Hun mener spesialutdanningen ikke har gjort henne til noe annet, men til noe mer.

– Jeg har veldig mange flere ferdigheter og kunnskaper, og det er ikke til forkleinelse for vanlige sykepleiere, men jeg har spesialkunnskap. Alle vurderinger jeg gjør, er basert på det jeg har erfart og kan. Det gjør at jeg leser situasjonen på en annen måte.

Det grunnleggende består.

– Jeg observerer, følger med og er nær. Kjenner på huden. Det spesielle er at jeg gir sykepleie til en som sover, men det stilles akkurat like strenge krav til sykepleien som når pasienten er våken. Noen sier det er definisjonen på integritet: å gjøre det riktige, selv om ingen ser deg.

Aldri alene

– Kunne andre gjort jobben du gjør?

– Nei. I utlandet finnes rene operasjonsteknikere, men de har ikke handlingsberedskap. Treffer kirurgen feil og perforerer tarmen, aner ikke teknikerne hva de skal gjøre. Det gjør jeg. Jeg har et bredt arsenal av tiltak.

Og hun står ikke i en slik situasjon alene. Store, vanskelige vurderinger gjøres sammen med andre.

– Vi jobber alltid i team, kirurger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere. Det er spesielt med å jobbe som operasjonssykepleier.

En viktig del av jobben er derfor å være en god lagspiller.

– Vi er avhengig av hverandre her inne.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Hodet og hendene. Og hjertet.