Skal oppgavene fordeles annerledes?

I en stikkprøveundersøkelse analysebyrået Econ gjennomførte i 2009 på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, utgjorde sykepleiere kun 24 prosent av hverdagsbemanningen ved sykehjem. I helgene sank andelen til 15 prosent, og da utgjorde ufaglærte 48 prosent av bemanningen.

I 2011 ble det anslått at det jobber rundt 60 000 ufaglærte i helse- og sosialsektoren, men antall årsverk er vesentlig lavere da stillingsbrøkene er små.

Underskudd på 57 000 helsefagarbeidere

I Sykepleiens ferske spørreundersøkelse blant NSF-medlemmer i kommunalhelsetjenesten, stilte vi følgende spørsmål: «Gitt at det ikke er nok sykepleiere som snakker norsk til å pleie deg, hvem vil du foretrekke i stedet?». Et markert flertall, nærmere bestemt 63 prosent, krysset da av for «Norsktalende hjelpepleiere/helsefagarbeidere».

Det kan være nærliggende å tro at det er her løsningen ligger, men rekrutteringen er lav, og SSB anslår at Norge i 2035 ligger an til å få et underskudd på 57 000 helsefagarbeidere, parallelt med en sykepleiermangel på 28 000.

Samhandlingsreformen bidrar dessuten til et større behov for mer avansert omsorg og pleie i primærhelsetjenesten, og å øke andelen ufaglærte vil dermed neppe være en farbar vei.

Helsefagarbeidere er for øvrig den yrkesgruppen innen helse- og omsorgssektoren med høyest innvandrerandel, og mange med sykepleierutdanning fra utlandet ender opp med å få autorisasjon som helsefagarbeidere i Norge.

Får ikke jobb

Forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har svært liten tro på at helsefagarbeidere er den gruppen som vil kunne bøte på norsk sykepleiermangel – i alle fall i overskuelig framtid.

– Rekrutteringen her er enda dårligere enn rekrutteringen til sykepleieryrket, og andelen helsefagarbeidere i eldreomsorgen er på vei ned, ikke opp, påpeker han.

Høst peker på at dagens ungdom rett og slett ikke ser på helsefagarbeider som et fristende karrierevalg, og det med god grunn.

– Karrieremulighetene er i dag veldig begrensete, og det er veldig fastlåste nivåer. Lærlingordningen fungerer dessuten ikke ute i kommunene. Den benyttes ikke i rekrutteringsøyemed, men mer for å oppfylle et samfunnsansvar innen utdanning. Lærlingene får ikke jobb i etterkant, og gjennomsnittlig stillingsbrøk for en ferdig utdannet helsefagarbeider er dessuten på kun 18 prosent, sier Høst.

To mulige retninger

– Praksiskandidatordningen fungerer heller ikke for voksne som vil bli helsefagarbeidere, og krever blant annet fem års allsidig praksis for at man skal kunne gå opp til fagprøve.

I dag løses, ifølge Høst, eldreomsorgens akutte bemanningsbehov primært gjennom rekruttering fra utlandet. De som får godkjent sin utdannelse, blir autorisert som sykepleiere, andre som helsefagarbeidere.

Samhandlingsreformen gjør at sykehuspasienter raskere skrives ut til hjem og sykehjem, noe som øker behovet for kompetanse i kommunal eldreomsorg. Dette kan gi utslag i to retninger, mener Høst:

– Vi får enten flere sykepleiere samtidig som helsefagarbeidere marginaliseres. Eller så oppgraderes helsefagarbeidernes rolle, slik at disse kan overta flere oppgaver enn de har i dag.

Nøkkelen ligger hos sykepleierne

Ifølge Høst trengs det flere grep, både innen utdanning og arbeidsliv, dersom Norge skal få flere helsefagarbeidere til eldreomsorgen framover.

– Jeg mener nøkkelen ligger hos sykepleiere og NSF. Blant annet må man se på arbeidsfordelingen mellom sykepleiere og helsefagarbeidere, og yrket må gjøres mer attraktivt. Det må åpnes for mer oppgaveglidning og gis bedre karrieremuligheter. Det må dessuten bli enklere å gjøre overgangen fra helsefagarbeider til sykepleier, mener Høst.

Les mer:

Sykepleiere ønsker videreutdanning

Må bli tøffere på oppgavefordelingen

Tema: Eldreomsorg i 2035