fbpx Må bli tøffere på oppgavefordelingen Hopp til hovedinnhold

Kompetanse Må bli tøffere på oppgave­fordelingen

Pia Bing-Jonsson mener utdanning er svaret på fremtidens utfordringer i eldromsorgen.
VIKTIG LÆRDOM: Pia Bing-Jonsson mener utdanning er svaret på fremtidens utfordringer i eldromsorgen. Foto: Susanne Dietrichson

Høyere kompetanse og differensiering kan bøte på utfordringene i framtidens eldreomsorg, mener Pia Bing-Jonsson. 

– Vi trenger flere hender i eldreomsorgen enn de vi får gjennom å utdanne og skaffe sykepleiere, sier Pia Bing-Jonsson.

Hun mener det er viktigere at oppgavene differensieres enn at man drar lasset sammen.

– En assistent skal ikke gjøre sykepleieroppgaver og omvendt.

Bing Jonsson tok nylig doktorgrad på sykepleie til eldre, der hun utviklet et spørreskjema for å kartlegge kompetansen blant helsepersonell i eldreomsorgen og testet ut dette i ni norske kommuner. Hun fant store mangler i eldreomsorgen, men også mye kompetanse.

– Vi ønsket en bred kartlegging av kompetansen i eldreomsorgen, forteller Bing-Jonsson.

– Men først måtte vi finne ut hva de ansatte i eldreomsorgen skal ha kompetanse i.

Fikk eksperthjelp

42 eksperter på eldreomsorg, fra praksis og akademia, ble intervjuet om hva de ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien bør kunne. Fire pårørende som var aktive i brker- og interesseorganisasjoner ble også intervjuet.

– Vi definerte hva kompetanse er: kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper. Dette er den samme definisjonen som brukes av Norsk Sykepleierforbund og norske høyskoler.

Ekspertenes svar resulterte i 62 punkter, som beskriver kjernen i kompetansen i eldreomsorgen. På grunnlag av dette ble spørreskjemaet laget, pilottestet og deretter sendt ut til 3000 ansatte i ni kommuner. 1016 svarte, en svarprosent på 36 prosent.

– Hva ble resultatet?

– Vi fant mye kompetanse blant de ansatte, men poenget med studien er hvilke behov som skal dekkes, ikke hvem som jobber der. Og med hensyn til det faktiske behovet, avdekket vi store huller, forteller Bing-Jonsson.

– Samhandlingsreformen er en viktig årsak til at de ansattes kompetanse har store mangler sett i relasjon til pasientenes behov for helsehjelp. Den har ført til sykere, eldre pasienter i kommunene og krever derfor mer kompetanse av ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien. Mye av kompetansen som i dag ikke er god nok, kan derfor ha vært tilstrekkelig for bare fem år siden.

Mangler kjernekompetanse

Fordelingen av kompetansen blant de ansatte var også som forventet.

– Sykepleierne hadde mest kompetanse, deretter kom helsefagarbeideren mens assistentene hadde minst.

Undersøkelsen avdekket huller hos alle de tre gruppene når det gjaldt å observere pasientens vitale mål, gjenkjenne sykdomsforverring og sette i gang de riktige tiltakene.

– Geriatriske pasienter er en vanskelig pasientgruppe, fordi de har mange og sammensatte lidelser som ofte gir et diffust sykdomsbilde, sier Bing-Jonsson.

– Det kreves derfor en spesiell kompetanse for å gjenkjenne sykdomsforverring og funksjonssvikt hos disse pasientene. Dette kunne man ikke nok om i de kommunene som deltok i vår undersøkelse.

Bing-Jonsson fant at det generelt manglet ferdigheter til å gjøre avanserte prosedyrer, som for eksempel å gi antibiotikabehandling, intravenøs behandling og sterile prosedyrer.

– Selv om dette er elementært i sykepleie, blir du fort usikker hvis du ikke anvender disse ferdighetene på mange år, mener hun.

– I de kommunene vi forsket på trenger man ferdighetstrening både i observasjon, igangsetting av tiltak og avanserte prosedyrer.

– Hva kan man gjøre for å løse problemene?

– Jeg synes Stortingsmelding 26 gir en god situasjonsbeskrivelse og er enig i at kompetansen i kommunehelsetjenesten må løftes generelt. I tillegg stiller den krav om at kommunen skal ansette flere sykepleiere i kommunehelsetjenesten, noe som er nytt.

Flere avanserte sykepleiere

Bing-Jonsson har også tro på at utdanning av flere kliniske og geriatriske avanserte sykepleiere kan bidra til å løse mange av problemene. Meningen er at disse kan overta noen av legens oppgaver, men også heve kvaliteten på kommunehelsetjenesten generelt.

– Forskning viser at pasientutfallet er like godt når sykepleiere overtar enkelte legeoppgaver i kommunehelsetjenesten som når legen selv utfører disse.

– Men er det realistisk at mange nok vil ta master i avansert sykepleie?

– Vi trenger ikke så mange; minst én avansert geriatrisk eller klinisk sykepleier i hver mellomstor kommune som kan gi opplæring og øke den generelle kunnskapen vil kunne gi positive ringvirkninger, mener hun.

Må bli tøffere

Hun mener prioriteringen må skje på vaktrommet på sykehjem og i basen til hjemmesykepleien.

– Vi må bli tøffere på fordeling av oppgaver; sykepleiere må gå til de sykeste pasientene og geriatriske sykepleiere til de eldre med sammensatte behov, sier hun.

– Det er heller ikke bra for yrkesstoltheten til sykepleierne å gjøre oppgaver man er overkvalifisert til. Det bidrar heller ikke til at man blir værende i yrket

Bing-Jonsson mener kommunehelsetjenesten var enklere før, men at vi i dag trenger å se annerledes på den.

– Hva trenger vi?

– Vi må gjøre brede kartlegginger og legge strategiske kompetansehevingsplaner. Vi må differensiere oppgavene og slutte å sende folk på kurs som belønning. Man må ha en plan for hvem som går på hvilke kurs og hvorfor.

– Var det noen funn som overrasket deg?

– Jeg ble overrasket over at det var såpass store hull i sykepleieres kompetanse på fagets kjerneområder; observasjon og tiltak. Dette handler antakelig om organisering og mangel på tid, særlig i hjemmetjenesten.

Utdanningen kan bli bedre

Bing-Jonsson mener også hullene kan gjenspeile mangler ved utdanningen.

– Hva lærer man på bachelorutdanningen? Fokuserer vi nok på basal sykepleie og har vi nok undervisning i og trening på dette?

Hun mener likevel ikke at alle sykepleiere skal ta master.

– Det finnes mange nyttige videreutdanninger. Hos oss kan jeg for eksempel trekke frem geriatrisk vurderingskompetanse. Å oppmuntre og støtte sykepleiere til å ta videreutdanning, er også et ledelsesansvar.

Store internasjonale studier har vist at når antallet sykepleiere synker ved en institusjon, øker dødeligheten.

– Dette er viktige funn, men det sier ingenting om hva sykepleiere bidrar med og hva de har av kompetanse. Min kartlegging viser at en sykepleier ikke nødvendigvis kan det en sykepleier skal kunne, påpeker Bing-Jonsson.

– Vi vet for eksempel at kompetansen gjerne synker med alderen. Får sykepleiere som har stått lenge i yrke anledning til å oppgradere sin kompetanse? Kanskje vi burde ha resertifiseringsordninger for sykepleiere slik de har i andre europeiske land?

Får ikke målt alt

Bing-Jonsson understreker at all forskning har svakheter. Dette gjelder også for denne studien.

– Kompetanse er et stort og uangripelig område, og en så stor undersøkelse innebærer at man må være firkanta, sier hun.

– Studien gir et bilde, men det er også mye som ikke blir fanget opp. Det finnes kompetanse blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten som vi ikke får målt, rett og slett fordi vi ikke etterspør den i skjemaet vårt.

Styrken ved studien er at den sier noe mer enn hvordan helsepersonell vurderer seg selv.

– I tillegg til å spørre dem om hvordan de mener de mestrer konkrete oppgaver, har vi kunnskapsspørsmål. På den måten får vi sjekket om de faktisk kan det de sier.

Bing-Jonsson understreker at kartleggingsskjemaet hun har laget på langt nær er ferdig.

– Et slikt skjema må stadig videreutvikles. Dette arbeidet er kanskje ferdig om ti år.

Les mer:

Tror eldreomsorgen blir dårligere

Kan ufaglærte overta?

Tema: Eldreomsorg 2035

 

En assistent skal ikke gjøre sykepleieroppgaver og omvendt

Pia Bing-Jonsson, forsker
Les også:
Familien yter halve omsorgen Forrige artikkel Skal oppgavene fordeles annerledes? Neste artikkel