fbpx Dette bør du vite om gentesting Hopp til hovedinnhold

Dette bør du vite om gentesting

DNA
FORSKJELL: Det er forskjell på prediktive gentester som gjøres i helsevesenet og kommersielle gentester. Foto: Colurbox

Gentesting foregår i helsevesenet. Men stadig flere gjør det selv - via nettet.

​Tar man en gentest i helsevesenet, får man genetisk veiledning. Kjøper man en test via nettet, følger ingen veiledning.

Mange av de genetiske veilederne i de regionale kompetansesentrene er sykepleiere.

  • Det finnes både nyttige og unyttige gentester.
  • I genetisk utredning inngår pasientens sykehistorie, familiehistorie og gentesting.
  • Jo flere i en familie med samme kreftsykdom, og jo yngre de er, desto mer sannsynlig er det at kreften er arvelig.
  • Finner man en genfeil som forklaring på sykdom i en familie, kan friske familiemedlemmer tilbys prediktiv gentest for denne genfeilen.
  • Med prediktiv gentest kan man identifisere familiemedlemmer med reell risiko for familiens sykdom og «frikjenne» de som er uten risiko.
  • Blir det ikke påvist en sykdomsforklarende genfeil i familien, utelukker ikke det at sykdommen kan være arvelig.Genetikk er læren om biologisk arvelighet, det at en egenskap i en generasjon kan gjenfinnes i en senere generasjon.
     

    Om gener:

    Et gen  er en del av arvestoffet. Kromosomene, som ligger inni cellekjernene, består av oppkveilete DNA-tråder. Kun 1,5 prosent av disse trådene utgjør gener. Hvert gen er en oppskrift til et protein.

    En gentest er en undersøkelse av en persons arvestoff (DNA) for å se hvilke genvarianter personen har. Man kan finne ut om disposisjoner for ulike egenskaper og sykdommer.

    En prediktiv test gjøres for å vurdere arvelig disposisjon for sykdom som eventuelt kan inntreffe senere i livet. 

    BRCA er en forkortelse for breast cancer. BRCA-genene beskytter mot bryst- og eggstokkreft. Når det er feil i disse genene, gjør de ikke jobben sin fullt ut.
    Kilder: Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft (RKAK) og Folkehelseinstituttet


    Fallgruver ved selvtesting:
    • De gir ikke hele bildet.
    • De kan gi falsk trygghet.
    • De kan skape unødvendig bekymring.
    • Firmaene endrer stadig tilbudet: Man fristes til å kjøpe flere og flere.
    • Man vet ikke om prøven er tatt forskriftsmessig.

     

    Les også: Daniel sendte spyttet til USA for å teste genene

    Fagfolk er skeptiske til kommersielle gentester

    - Villscreening skaper mer problemer enn glede

Les også: