fbpx Derfor overbooker sykepleierutdanningene Hopp til hovedinnhold

Derfor overbooker sykepleier­utdanningene

Viser studenter som går rundt i aulaen på en høgskole/univeresitet
GOD PLANLEGGING: Avviket mellom planlagte plasser og de som får tilbud om plass, er ikke nødvendigvis overbooking. Det kan simpelthen dreie seg om god planlegging, mener instituttleder ved HiOA, Unni Hembre. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Noen sykepleierutdanninger gir tilbud om studieplass til dobbelt så mange studenter som de har plass til. Hvorfor gjør de det?

På landsbasis er det slik at sykepleierutdanningene i snitt gir studietilbud til 30 prosent flere studenter enn det de faktisk har plass til. Det viser tall Sykepleien har hentet fra Samordna opptak.

25 studieplasser - 50 studenter

Arnstein Menes er opptaksleder ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I tallene fra Samordna opptak kan vi lese at sykepleierutdanningen i Førde har 25 planlagte studieplasser som starter januar 2017, og 81 planlagte studieplasser nå i august. For de 25 plassene er 50 studenter tilbudt plass, mens 120 studenter fikk tilbud om plass på de 81 plassene. (Se oversikt lenger ned i saken)

Erfaringsbasert regnestykke

- Hvorfor får så mange flere tilbud enn det er studieplass til?

- Vi har en prosess rundt 10. juli hvor gjør utregninger basert på tidligere erfaringer. Det gjør vi for alle utdanningene ved Høgskulen, sier Menes.

Oversikten han har så langt, viser at av de 120 som fikk tilbud om plass, takket 90 ja. Cirka 20 sa nei, og cirka 10 svarte aldri.

- Hvorfor mange takker nei, eller ikke svarer i hele tatt, kan vi bare spekulere i, sier han.

Mye kan skje

Mye kan skje fra noen sender inn en søknad, til beskjeden om studietilbud kommer.

- Noen har fått jobb, eller det er andre ting i livet som gjør at studietilbudet ikke er relevant lenger, påpeker Menes.

17. august var oppstart for sykepleierutdanningen i Førde.

- Jeg tror det var 85 som dukket opp.

Det er i så fall fire flere enn de budsjetterte plassene utdanningen har.

- Våre bevilgninger fra departementet tar utgangspunkt i at vi om tre år skal levere 81 utdannede sykepleiere. Vår erfaring uventede ting skjer for noen. Noen bytter skole, stryker og må ta fag om igjen, og andre tar permisjoner av ulike grunner. Dette er ting vi tar med i våre beregninger, sier han.

Må holde budsjett

Menes påpeker at det er viktig for skolen at de utdanner like mange som de budsjetterer med. Hvis ikke får ikke Høgskulen pengene de trenger for å dekke utgiftene og holde budsjettene.

- Betyr det at dere ikke har råd til å stryke studenter?

- Det hender selvfølgelig at studenter stryker og må ta ny eksamen. Vi tar høyde for det. Hos oss har dette ikke vært noe stort problem. De fleste studentene får gode karakterer. I tillegg er vi en populær utdanning. Studentene har selv kåret sykepleierutdanningen som den beste i landet ifølge Studentbarometeret, sier Menes.

(Saken fortsetter under oversikten)

Norges største

Ved HiOA har de 497 studieplasser i Pilestredet, mens hele 900 fikk tilbud om plass.

- Vi har flinke folk som regner ut hvor mange studenter vi skal tilby plass ut fra tidligere års erfaringer slik at vi ender opp på måltallet, forklarer instituttleder ved HiOA, Unni Hembre.

God planlegging, ikke overbooking

Instituttlederen mener at avviket mellom planlagte plasser og de som får tilbud om plass ikke nødvendigvis er overbooking, men at det simpelthen dreier seg om god planlegging.

600 av studentene sa ja takk til å studere sykepleie ved HiOA og 585 er nå i studiet.

- Det overrasket oss litt. Vi regnet med at rundt 550 ville takke ja, sier Hembre.

Rekordhøy søknad

At så mange takket ja, mener Hembre delvis skyldes at HiOA har hatt rekordhøy søknad til sykepleiestudiet. I tillegg har skolen hatt en økning på 45 prosent som valgte HiOA Pilestredet som førstevalg.

- Det betyr at for hver sykepleierstudent som har fått plass, finnes det 3,4 søkere som ikke har fått plass, sier hun.

Det betyr også at karaktersnittet hos studentene som har fått plass, er høyere enn på lenge. Noe Hembre synes er gode nyheter.

- Det er igjen en grunn til at vi regner med at færre vil falle fra studiet første året, sier hun.

Regner med 30 prosent frafall

Vanligvis erfarer HiOA at cirka 30 prosent av sykepleierstudentene ikke møter opp første skoledag, eller faller fra i løpet av utdanningen.

- I år regner vi med at cirka 50 sykepleierstudenter faller fra første året, sier hun.

- Hva ville dere gjort om alle 900 som fikk tilbud om plass faktisk møtte opp første skoledag?

- Da ville vi gått i minus i noen år fremover, men vi skulle klart det, sier hun.

Stabilt i Stavanger

Sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) tilbyr studieplass til 40 prosent flere enn de har planlagt plass til.

- Hvor mange studenter som blir tilbudt plass er basert på kalkulerte forventninger basert på tidligere erfaringer og gjøres i tråd med UiS sine strategier for studentopptak, sier Anne Kari Hersvik Aarstad ved Universitetet i Stavanger

Antallet studenter som hopper av utdanningen underveis har vært stabil de siste årene.

- Det har ikke blitt gjort noen vitenskapelig studie på hvorfor studentene hopper av utdanningen, men noen av tilbakemeldingene vi har fått viser at forhold som eksempelvis at studiet ikke er som studentene har forestilt seg, studentene har kommet inn på et annet studie, de ønsker å studere på et senere tidspunkt eller oppgir at private årsaker ligger til grunn for at de velger å forlate sykepleiestudiene, sier Aarstad.

Sykepleie er populært i Bergen

Ved sykepleierutdanningen ved VID Bergen, er situasjonen litt annerledes enn ved de fleste andre sykepleierutdanninger. I følge tallene fra Samordna opptak har de planlagt for 185 studieplasser og gitt tilbud om plass til 196 studenter. 176 studenter møtte opp første dag, så noen har blitt tatt opp etter venteliste.

Det gjør at VID Bergen er den utdanningen med det minste spriket mellom planlagte studieplasser og antall studenter som har fått tilbud om plass.

- Hvorfor er det slik hos dere?

- Vi mener det er to grunner til det. Dette er det første kullet etter VID fusjonen hvor flere skoler ble slått sammen og to sykepleieutdanninger, Betanien og Haraldsplass er blitt til én i Bergen. Det symboliserer en slags nystart, og vi ønsker at studentene skal få en god opplevelse og bli sett når de begynner å studere hos oss, sier studieleder og førstelektor ved VID Bergen, Kjell Arne Aarheim.

Han legger til at det er et sjansespill å tilby så få plasser, men at det er bevisst valg å være forsiktig. I tillegg er erfaringene ved de to studiestedene som nå er fusjonert, at det er få som hopper av underveis.

- Jeg vet at sykepleierutdanningene garderer seg for å sikre at de ikke ender opp med færre studenter enn planlagt. Hos oss er ikke det så stort problem at studenter dropper ut, sier Aarheim.

- Hva er forklaringen på at dere lykkes med å holde på studentene?

- Studentene må ha høyt karaktersnitt for å komme inn. Det har nok litt å si. I tillegg er Bergen en populær studentby, om det betyr noe vet vi ikke, sier han.

Uheldig mener NSF Student

Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen
Foto: Kari Anne Dolonen

- Hva mener NSF Student om at samtlige sykepleierutdanninger tilbyr studieplass til langt flere enn antall planlagte studieplasser?

- Vi mener at dette er uheldig fordi det allerede er plassmangel på mange skoler, vi er redd dette vil påvirke studiekvaliteten og læringsmiljøet negativt, sier NSF Studentleder, Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen.

Sykepleierstudenter har over 50 prosent av studiet sitt i praksis.

- Kvalitet på praksisplassene er viktig for å kunne møte fremtidens kompetansebehov, dette vil kunne bli en stor utfordring ved inntak av for mange studenter, sier hun.

Trangt om plassen

- Får dere mange klager fra studenter på at skolene tar inn altfor mange studenter? 

- Vi har ikke fått noen direkte klager på inntak av for mange studenter, men vi får klager på konsekvensene av det. Som for eksempel at skolen ikke har store nok auditorier, mange må sitter på gulvet, dårlige eller uhensiktsmessige praksisplasser, lite eller ingen oppfølging i både teori og praksis, oppsummerer Svendsen.

 Hun legger til at NSF Student ikke har oversikt over hvilke skoler studentene som klager kommer fra.

Hopper av

- Er overbooking en av grunnene til at sykepleierstudenter dropper ut av studiet?

- Konsekvensene av overbookingen kan være det. Det er ikke noe hvilehjem å ta sykepleierutdanning, og når det er lite eller ingen oppfølging i perioder hvor behov for det er stort, vil dette kunne føre til at studenter dropper ut. Vi fører heller ingen statistikk på dette, og det kan være mange og sammensatte grunner til at studenter slutter, sier Svendsen.

- Hva burde gjøres?

- Enten må skolene slutte å ta inn for mange studenter, eller så må de ta konsekvensene på alvor ved å bygge ut, ansette flere lærere og samarbeide tettere med både kommune- og spesialisthelsetjenesten, slik at alle studentene får praksisplasser som samsvarer med rammeplanen, sier Svendsen.

Hos oss er ikke det så stort problem at studenter dropper ut

Kjell Arne Aarheim
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.