fbpx 4 om enslige unge asylsøkeres helse Hopp til hovedinnhold

4 om enslige unge asylsøkeres helse

Hva slags helseutfordringer er det spesielt viktig å tenke på i møte med enslige mindreårige asylsøkere?

Bildet viser Anne-Kjersti Myhrene Steffenak.

Anne-Kjersti Myhrene-Steffenak, nestleder i Landsgruppen av helsesøstre

De trenger alt det som helsesøster tilbyr alle barn. Som vaksiner og å kartlegge deres psykososiale helse. Å få oversikt over vaksinasjonsstatus kan være krevende.

Mange har vært gjennom traumatiske opplevelser, og vi vet forholdsvis lite om hva de har vært utsatt for og hvordan det har påvirket dem. Vi må få oversikt over hvem som trenger å henvises videre for mer hjelp. Og så må vi tenke lavterskel. Det må være lett for dem å søke helsehjelp. Kanskje er det ikke et enormt helsetilbud de trenger, men å få dekket basale behov, få omsorg og gå på skole.

Bildet viser Ingeborg Wien.

Ingeborg Wien, resultatenhetsleder for helsestasjoner i Ringsaker kommune

Uvissheten de lever i kan påvirke hverdagen mye. Disse barna og ungdommene blir satt i en veldig vanskelig situasjon. Mange er sendt av gårde av familien sin, med store forventninger til hva de skal oppnå. Det kan være tungt å bære. Å gå og grunne og bekymre seg kan gi seg utslag i andre helseproblemer.

Jeg tror det er viktig at helsepersonell uttrykker støtte ved å ta opp savn som tema. Og at vi formidler at det er lov å kjenne sorg og savn, og likevel forsøke å gjøre det beste ut av ting. Rett og slett anerkjenne at de er i en vanskelig situasjon.

Bildet viser Eline Svenneby Halvorsen

Eline Svenneby Halvorsen, helsesøster, flyktningteamet, Asker kommune

Å være bevisst på å stabilisere den psykiske helsen her og nå. Spør om de sover godt og om de spiser greit. Pass på at basale ting er på plass slik at de takler hverdagen.

Og så er det viktig å normalisere reaksjoner som de har. Mange vet ikke at psykisk stress kan gi kroppslige plager og tror de er kjempesyke om de får hjertebank. De kan få brystsmerter og bli kjemperedde.

Generelt er det viktig å gi kunnskap om kroppen. Å få vondt i magen er som regel helt ufarlig og vil gå over, men jeg opplever at noen knytter mageknip direkte til nyresykdom og stort alvor.

Jeg erfarer også at mange får helseplager de ikke er kjent med fra før. Noen har aldri vært forkjølet og blir redde av å være tett i nesen. Det er viktig å forklare dem hva det skyldes, at det er ufarlig og vil gå over. Rett og slett være bevisste på at ting som er normalt og kjent for oss, kan være ukjent for dem.

Noen har også andre måter å uttrykke for eksempel smerte på, og kan reagere utrolig voldsomt ut fra hva vi er vant til. Jeg har opplevd at reaksjonene har vært så sterke at de kan misforstås som angstanfall eller epilepsi.

Og så er det viktig å tenke på at dette er unge mennesker som har opplevd mye vondt. Når de slår seg, kan det få frem minner som at det før var mammaen som trøstet dem når de fikk vondt, og så kan de bli lei seg av at mammaen ikke lenger er her for å trøste og at man er alene. Når man bærer på mye, kan små ting bli store.

Jeg tenker at vi skal gi dem et slags brannmannsgrep. Deres liv er snudd på hodet, men vi kan vise dem at i Norge får de hjelp. Jeg ser for eksempel at smerter blir mindre truende når de blir trygget på at vi kan gi dem noe som lindrer. 

Bildet viser Camilla Scharffscher Engeset.

Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver barn på flukt i Redd Barna

Jeg vil si de psykiske belastningene, som skyldes totalsituasjonen både ved å være på flukt, ha forlatt hjemland og familie og ikke minst situasjonen etter at de har kommet til Norge som vi vet er preget av stor usikkerhet, savn etter familie, og ofte for liten voksenkontakt og omsorg. Det siste gjør det vanskelig å identifisere om barna har vært eller er utsatt for vold og overgrep også.

Lærer dem om egen kropp Forrige artikkel – Jeg kan ikke reise hjem. Det er ingen der for oss Neste artikkel