fbpx Lærer dem om egen kropp Hopp til hovedinnhold

Lærer dem om egen kropp

Bildet viser Gunvor Berg, Monica Hoff Gaustad og Marit Løvlien ute i Trondheim.
GIR OMSORG: Gunvor Berg, Monica Hoff Gaustad og Marit Løvlien jobber med enslige mindreårige asylsøkere i Trondheim.   Foto: Lena Knutli

– Vi forsøker å gi enslige mindreårige flyktninger en helhetlig forståelse for egen kropp og helse, sier psykiatrisk sykepleier Gunvor Berg i Trondheim.

Sammen med helsesøster Marit Løvlien har hun en dag i uken helseundervisning på ungdomsavdelingen til enhet for voksenopplæring.

– Det er ikke mulig å generalisere over enslige mindreårige flyktninger, for de er så forskjellige, understreker de.

– Men mange har lite kunnskap om kroppen.

Bruker torso

De snakker om mange ulike tema, men nesten alt kan lenkes til psykisk helse og ernæring.

Kosthold, fysisk aktivitet, å være ute i dagslys, sosial omgang og søvn er en rød tråd i undervisningen.

De bruker psykoedukasjon, som kan beskrives som at de gjennom undervisning og dialog gir ungdommene kunnskap, forståelse til å ta vare på seg selv.

– Vi er helt konkrete, beskriver Marit Løvlien.

– For eksempel hva gjør skjelettet sterkt. Hva trenger musklene og hvordan kan de spennes og avspennes. Hva er forskjellen på en god berøring og en som ikke er så god.

I klasserommet bruker de en torso og et skjelett i tillegg til tavleundervisning, powerpoint og internett.

Løvlien sier det er en utfordring hvor de skal legge nivået.

– Særlig det å ikke gjøre det for vanskelig, sier hun.

– Vi vil jo lære dem alt mulig. Men vi har lagt oss på et enkelt nivå, både i språk og innhold. Det viktige er at de lærer det helt grunnleggende og at de har forstått det. Men det er ikke alltid like enkelt. Noen er analfabeter, andre har gått ni år på skole. Når vi får lite respons, kan det være vanskelig å vite om vi har truffet eller ikke. Samtidig er disse ungdommene vi underviser beskjedne og høflige.

– Vi tenker at vi må ta det med ro og ha is i magen, supplerer Gunvor Berg.

– At vi sår noen frø, som blomstrer om noen år.

Bildet viser Gunvor Berg.
PSYKIATRISK SYKEPLEIER: – Jeg møter mye flott ungdom, sier Gunvor Berg. Foto: Lena Knutli

Jungeltelegraf

I tillegg til å drive helseundervisning, er Marit Løvlien vanlig skolehelsesøster på enhet for voksenopplæring. Hun er der tre timer i uken. Timetallet var det samme da det for ti år siden var 60–70 elever. I høst har de 158, men det kommer nye hver uke.

Hun er opptatt av å være synlig og informere om tjenesten.

Hvor mange som besøker henne, går i bølger.

– Jungeltelegrafen har mye å si, forteller hun.

En utfordring er at hun ikke har tilgang på tolk ved drop-in. Det går i nylært norsk, kroppsspråk og google translate.

– Man får det til.

Utslett, prikker, vondter og skader er de vanligste helseplagene elevene kommer med. Løvlien spør seg alltid hva som egentlig er problemet. Er det fysisk eller psykisk?

– Mye bunner i mangel på kunnskap om kroppen og en del tenker jeg er knyttet til psykiske belastninger og usunn livsførsel som dårlig kosthold og søvnproblemer.

Bildet viser Marit Løvlien.
HELSESØSTER: Marit Løvlien holder er med i helseundervisningen i tillegg til at hun er skolehelsesøster. Foto: Lena Knutli

Takker nei

Monica Hoff Gaustad er helsesøster i flyktninghelseteamet i Trondheim, som har ansvar for helseundersøkelse av alle flyktninger som kommer til Trondheim. Hun har et spesielt ansvar for de enslige mindreårige. Også hun peker på kosthold som en utfordring.

– Det er i stor grad unge gutter som i liten grad har hatt ansvar for egen kost tidligere, sier hun.

– Det er viktig å gi dem basiskunnskaper.

Til helseundersøkelsen har hun én time.

– Er det tilstrekkelig?

Nei. Men alle får tilbud om oppfølgingssamtale om psykisk helse. Mange takker nei. Noen sier de ikke ønsker å snakke fordi de vil bli så triste.

– Hva tenker du da?

– At de kanskje kan få behov for den samtalen senere. Og at det er viktig at de får helseundervisning av Marit og Gunvor. Å undervise om blant annet psykisk helse og reaksjoner på stress og savn kan være med å normalisere det de opplever.

– Hender det at de som takker nei til samtale, likevel kommer tilbake til deg senere?

– Nei. Med forbehold om at jeg bare har hatt denne jobben fra april.

Bruker tolk

Under helseundersøkelsen har Monica Hoff Gaustad alltid med tolk. Det er både en fordel og en utfordring.

– Tolk er nøkkelen til at jeg får gjort jobben min. Utfordringen er at alt må planlegges. Det er ikke rom for den spontane samtalen. Noen ganger har jeg en magefølelse på at om de hadde snakket godt norsk, så hadde jeg fått høre andre historier.

Noen ganger kan det være aktuelt å bruke telefontolk. Enten fordi ungdommene selv ønsker det eller hun foreslår det fordi hun fornemmer at noe ikke fungerer.

– Med telefontolk blir de mer anonyme. Noen ønsker også utenbys telefontolk. I disse samtalene bruker vi aldri navn.

Bildet viser Monica Gaustad Hoff.
HELSESØSTER: Monica Gaustad Hoff har et særlig ansvar for helseundersøkelser av enslige mindreårige flyktninger.

Vil høre om nordmenn

I helseundersøkelsen er også seksualitet tema. Gaustad snakker både om prevensjon og respekt for hverandres grenser og ønsker.

Gunvor Berg forteller noen kan synes synes det er pinlig når seksualitet er tema i helseundervisningen. Samtidig uttrykker de at de synes det er interessant.

– Dette er kanskje det temaet mange har hørt minst om før, sier hun.

– De vil gjerne lære om nordmenns forhold til seksualitet og lovverket som regulerer den. De lærer ord og benevnelser. Å kunne benevne kroppsfunksjonene er viktig. Men ikke alle ord er like anvendelige. Noe kan man si til bestekompisen, men det er kanskje ikke like hensiktsmessig hos legen. Målet vårt er at de skal ha et språk for kroppen sin.

Antall koner

– Hva med kvinnesyn?

– Vi har hatt diskusjoner om for eksempel hvor mange koner man kan ha, sier Gunvor Berg.

– Men det har vært gode diskusjoner. Vår tilnærming er å være nysgjerrig på deres tanker, og det gir åpen dialog og refleksjon. Noen av guttene har kanskje aldri sett kvinner uten hijab. Når de kommer hit og ser jenter i miniskjørt, vet de ikke hvor de skal feste blikket. Det er viktig å snakke om dette.

– Men det er vanskelig å generalisere, sier Marit Løvlien.

– Vi har hatt jenter i hijab som ikke løfter blikket og jenter som suger til seg alt. Eller jenter som utad ser konservative ut, men som i samtale forteller at jo da, de har kjæreste og de har sex. Man kan ikke se utenpå hvor grensene sitter. Men det er viktig å snakke om grensene og hva klær uttrykker. At det å gå i miniskjørt ikke betyr at man er et dårlig menneske. Moralen sitter ikke i klærne, men i hjertet.

Hun minner om at disse ungdommene ikke er så ulik norsk ungdom.

– De er i puberteten og er nysgjerrige.

Trenger venner

– Hva med psykisk helse?

– Jeg tenker at alle trenger å snakke med noen, enten kontaktpersonen, vergen eller helsepersonell, sier Monica Hoff Gaustad.

– Alle har kanskje ikke behov akkurat nå, men om behovet melder seg, er det viktig at de vet hvor de kan henvende seg.

– Ser dere mye ustabilitet?

– Nei. Men vi ser ungdom med behov for å bygge relasjoner. Vi får ofte spørsmål som «hvordan kan jeg bli kjent med norsk ungdom», sier Marit Løvlien.

– Der skulle jeg ønske norsk ungdom koplet seg på, sier Gunvor Berg.

Bilder viser Marit Løvlien, Gunvor Berg og Monica Gaustad Hoff.
SAMARBEIDER: Marit Løvlien, Gunvor Berg og Monica Gaustad Hoff er spesielt opptatt av kostholdet og den psykiske helsen til enslige mindreårige flyktninger. Foto: Lena Knutli

Når de kommer hit og ser jenter i miniskjørt, vet de ikke hvor de skal feste blikket.

Gunvor Berg
​Lever på bønner og loff Forrige artikkel 4 om enslige unge asylsøkeres helse Neste artikkel