fbpx Har sett på årsaker til ønske om keisersnitt Hopp til hovedinnhold

Undersøkelse ved St. Olavs Hospital: Har sett på årsaker til ønske om keisersnitt

Foto: Colourbox

Det var flest flergangsfødende som ønsket keisersnitt, men det var også oftest de som ombestemte etter støttesamtale med jordmor.

Det viser en kvantitativ undersøkelse som jordmor Marit Larsen har gjort ved St. Olavs Hospital, som en del av hennes mastergrad i jordmorfag.

200 kvinner som ble henvist til samtale med psykososialt team og oppga at de ønsket å ta keisersnitt er med i undersøkelsen. Datamaterialet er basert på journalnotater. (Se faktaboks)

40 av kvinnene var førstegangsfødende, og 160 av kvinnene hadde en eller flere fødsler bak seg. 

Traumer

143 av de 200 kvinnene oppga tidligere traumatisk fødselsopplevelse som hovedårsak til at de ønsket keisersnitt.

17 kvinner oppga seksuelt misbruk og 18 oppga psykisk sykdom som årsak til at de ønsket keisersnitt.

13 av kvinnene oppga at barndomsbestemmelse som hovedårsak til at de ønsket keisersnitt, mens de øvrige fordelte seg på årsakene somatisk lidelse, vold, kosmetisk grunn og annet.

Hva frykter de?

Kvinnene som ifølge den medisinske journalen oppga tidligere traumatisk fødselsopplevelse som årsak til at de nå ønsket å føde med keisersnitt, hadde også oppgitt grunner til hvorfor fødselen hadde blitt traumatisk: 

24 prosent hadde opplevd tidligere akutt keisersnitt som traumatisk.

22 prosent hadde traumatisk opplevelse på grunn av smerter, og videre ble tap av kontroll, redsel for barnet, vakuum/tang, utrygghet på grunn av lite tilstedeværelse av jordmor, redsel for eget liv og helse, at det var mange mennesker på fødestua, rift og annet oppgitt som grunner. 

Endret sitt ønske

Alle kvinnene som ønsket keisersnitt var inne til samtale med jordmor som jobber i et psykososialt team ved sykehuset. 

Etter samtalen hadde 77 av kvinnene endret mening, og ville likevel føde vaginalt.

– Hvorfor endret kvinnene sitt ønske?

– Det vet vi ikke. Dette er en kvantitativ undersøkelse, hvor vi har gått inn i de medisinske journalene og talt opp det som er oppgitt der. Jeg har ikke snakket med kvinnene selv. Det hadde vært interessant å gjøre det i videre forskning på på dette temaet, sier jordmor Marit Larsen ved St. Olavs Hospital, og legger til:

– Siden studien er kvantitativ vil det være et fokus på tall og årsakssammenhenger. I en kvalitativ studie kunne en ha intervjuet kvinnene og fått frem meningssammenhenger, samt fått en forståelse for opplevelsen hos den enkelte kvinne.

I sin artikkel skriver Larsen: 

<<Valget av en kvantitativ metode kan forklare sammenhenger og årsaksforhold, men forteller ikke hele sannheten og viser ikke kompleksiteten bak et ønske om keisersnitt.>>

For tidlig for noen?

– Hva er årsaken til at det var flest flergangsfødende blant de 200 som hadde bedt om å føde med keisersnitt?

– Mange oppga at de hadde tidligere fødselstraumer. Annen forskning viser at traumene etter en fødsel kan komme en stund etter fødselen. Alle får tilbud om postpartumsamtale etter fødselen. For noen kan det også være for tidlig å snakke om opplevelsen to dager etter fødselen.

– Kanskje burde vi hatt et system hvor de som opplevde en vanskelig fødsel ble oppringt av jordmoren som ledet fødselen, for å snakke om det som opplevdes som traumatisk.

Flere årsaker

– Er det slik at flergangsfødende oftere har fødselsangst enn førstegangsfødende?

– Selv om det er flest førstegangsfødende som føder ved St. Olavs Hospital, er det flest flergangsfødende som er i samtale med psykososialt team og ønsker keisersnitt. Denne studien viser at det er flergangsfødende som representerer majoriteten av de kvinnene som ønsker keisersnitt. Andre studier viser at paritet spiller en rolle for de ulike årsaker til fødselsangst ettersom førstegangsfødende har frykt for å miste kontrollen, frykt for smerten og det ukjente. Hos flergangsfødende øker frykten på grunn av tidligere negativ fødselsopplevelse, sier hun.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.