– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene

– Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland.

Han har lenge jobbet for å øke oppmerksomheten rundt sepsis og sitter nå i Helsedirektoratets ekspertgruppe som har utviklet nye tiltak for å oppdage sepsis tidlig.

Uenig i hva som skal være dødsårsak

– Hvorfor er dette så alvorlig?

– Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten.

– Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk.

Og det er her uenigheten ligger:

– Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten.

Diagnose trenger ikke være avgjørende

– Hvis en pasient får sepsis og dør, vil da den diagnosen pasienten ble lagt inn på sykehus med ha betydning for hva som blir ført i dødsmelding som «underliggende dødsårsak»?

– Nei, en tar en selvstendig vurdering av årsaken til død, det behøver ikke nødvendigvis ha sammenheng direkte med en innleggelsesdiagnose, sier Flaatten.

Sepsisdødsfall finnes i dødsårsaksregisteret

Christian Lycke Ellingsen er overlege i dødsårsaksregisteret.

– Er du enig med Flaatten?

– Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak. I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen.

– Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk. Den er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden». Det er fordi det er den underliggende dødsårsaken som sier mest om årsaksfaktorer og mulighet til forebygging, sier han.

Slik fungerer det

Ellingsen gir et eksempel for å forklare hvordan dødsattester fylles ut, og hvordan det kodes inn i DÅR. (Se også skjermdump under.)

En mann får lungekreft. Etter hvert får han hjernemetastaser. Til slutt får han en blødning i en hjernemetastase og dør. Da skal årsaksrekken på dødsmeldingen settes opp slik:

Ia: Hjerneblødning

Ib: Hjernemetastaser

Ic: Lungekreft

– Da er det lungekreft som er den underliggende dødsårsaken og hjerneblødning som er den umiddelbare dødsårsaken eller sluttkomplikasjonen. Det er jo mange årsaker til hjerneblødning, både høyt blodtrykk, medfødte karmisdannelser i hjernen, blødning i svulster, overdosering av blodfortynnende legemidler, skader og mange andre. Da er det mye mer informasjon om årsaksforholdene i den underliggende dødsårsaken enn i sluttkomplikasjonen, sier han.

Gjelder også sepsis

Ellingsen sier det er akkurat det samme for sepsis.

– Mange som får sepsis får det som en følge av, eller komplikasjon til, en annen tilstand. Et typisk eksempel kan være leukemi hvor pasienten får cellegiftbehandling som gir immunsvikt og som utløser sepsis. Da vil det være leukemien som blir den underliggende dødsårsaken. Andre typiske underliggende årsaker kan være en lungebetennelse eller urinveisinfeksjon som får utvikle seg, en infeksjon etter skade eller som komplikasjon til operasjon eller for den saks skyld aids, sier han.

Beste måten å gjøre det på

Å registrere dødsårsakene på denne måten, er ifølge Ellingsen den måten som er mest hensiktsmessig fra et folkehelsesynspunkt og den måten resten av verden gjør det på.

– Hvis man er interessert i å se på behandling og ressursbruk i livets sluttfase, kan det derimot være mer hensiktsmessig å se på den umiddelbare dødsårsaken. Hvis vi teller opp alle tilfeller der sepsis i det hele tatt er nevnt på dødsmeldingen, så var det i 2015 1 804 dødsfall (inkludert de 318 der sepsis ble underliggende dødsårsak), altså nesten 6 ganger så mange som de 318.

Dette er tall Ellingsen har hentet ut fra DÅRs database. Tallene er ikke med i de ordinære tabellene i statistikkbanken på nett.

– Det er heller ikke slik at enhver annen tilstand på dødsmeldingen får forrang foran sepsis, det er beskrevet i kodereglene fra WHO, sier Ellingsen.

– Gjemmer bort tallene

Flaatten lar seg ikke overbevis av Ellingsens resonnement.

– Problemet er jo at de gjemmer bort tallene, og i mange statistikker står heller ikke tallet 906 for «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer » oppsplittet i ulike underkategorier. Så jeg mener fortsatt at sepsis som dødsårsak er betydelig underrapportert, sier han.

– Jeg er klar over at DÅR følger internasjonale retningslinjer, men det gjør ikke argumentet mitt mindre valid: at pasienter faktisk dør AV sepsis, MED en eller annen grunnsykdom. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, sier Hans Flaatten.

Vil du vite mer?

I kodingen av dødsårsaker følger Dødsårsaksregisteret regler fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De finnes i instruksjonsboken til kodesystemet ICD-10.

En svært kort versjon finnes på nettsidene til Dødsårsaksregisteret.

Legeforeningen har også et nettkurs om dødsattester. 

For to år siden skrev Dødsårsaksregisteret en artikkel om arbeidet i med data i Dødsårsaksregisteret.