Ansatte i helsevesenet dropper å melde fra om bijobber
Om lag 7000 ansatte i helseforetakene unnlot å melde fra om bijobber i samme bransje, selv om de har plikt til å gjøre det.
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse som omfatter leger, psykologer og ambulansepersonell ansatt i helseforetakene. De to sistnevnte yrkesgruppene melder fra om bijobber nesten dobbelt så ofte som legene.
Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret at reglene om å opplyse om ekstrajobben, ikke overholdes bedre, mener Riksrevisjonen.
– Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Av de om lag 23 000 ansatte som er omfattet av undersøkelsen, var det 8300 som hadde bijobber av den typen helseforetakene skal ha oversikt over. Men under 1400 av dem hadde meldt fra om at de har en annen helserelatert jobb. Nesten 7000 lot altså være.
Underrapporteringen er stor i alle helseforetakene.
– Hvorfor har dere ikke tatt med sykepleiere når det gjelder bierverv?
– Det er et metodisk grep fra vår side å velge ut enkelte grupper når vi gjennomfører slike undersøkelser. Det er særlig leger, psykologer og ambulansepersonell som har stort omfanget av bierverv. Samtidig har disse gruppene nøkkelroller i pasientbehandlingen i helseforetakene, sier avdelingsdirektør Hege Herland i Riksrevisjonen til Sykepleien.
Også mange ledere
Mange ledere på høyere nivå er blant dem som lar være å si fra om ekstrajobben. Undersøkelsen viser at 40 prosent av administrerende direktører og klinikk-/divisjonsdirektører har bierverv. Det til tross for at retningslinjer i helseregioner sier at det er vanskelig for disse å kombinere en ekstra jobb med lojalitetsplikten overfor arbeidsgiveren. Bare 22 prosent av lederne hadde registrert ekstrajobben.
Manglende åpenhet gir risiko for uheldig rolleblanding, som mulighet for å henvise pasienter til egen praksis, påpeker Riksrevisjonen.
Vil heller jobbe privat
Rapporten påpeker at ekstrajobb kan føre til at ansatte får for stor total arbeidsbelastning og at helseforetakene får mindre mulighet til å styre ressursene.
«Noen helseforetak melder om utfordringer med legespesialister som foretrekker å ta bistilling ved privat klinikk framfor å arbeide kveldstid på poliklinikken», heter det i rapporten.
«Ulik forståelse og praktisering av regelverket er problemer som har vedvart over tid, og dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser», heter det ifølge en pressemelding.
– Vi ser at systemene som er etablert for å rapportere om og følge opp bierverv, i liten grad brukes, sier Foss.
Helseminister Bent Høie (H) sier i et svar til Riksrevisjonen at han vil be de regionale helseforetakene følge opp kravet om å registrere bierverv. Han mener det er behov for å tydeliggjøre retningslinjene i foretakene.
Det var i går, 12. desember, at Riksrevisjonen la frem fem forvaltningsrevisjoner i Dokument 3:2. Tre av forvaltningsrevisjonene gjaldt helsetjenesten. Der kommer det også frem at det er store forskjeller på hvor effektive sykehusene er. Det gjelder blant annet hvor godt operasjonsstuene utnyttes, hvor mange avlyste operasjoner det er og hvor mange som reinnlegges etter å ha blitt utskrevet til kommunehelsetjenesten.
Les mer om dette i sykepleiens artikkel fra i går: Sykehusene kan bli mer effektive
0 Kommentarer