Spør Rustelefonen om hvordan de kan beholde førerkortet

– Velkommen til Rustelefonen. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Fagkonsulent Peder Brinchmann Solvang har hodetelefonene på, der han sitter på sitt lille kontor i Maridalsveien i Oslo. Han er en av de elleve ansatte hos den nasjonale informasjonstjenesten Rustelefonen og svarer på henvendelser om rusmidler og vanedannende legemidler.

Så langt det er mulig, registreres kjønn, alder og hvor i landet man kontakter tjenesten fra. I 2017 svarte tjenesten på godt over 9000 henvendelser. 8791 av dem angikk en rusbruker.

Benzospørsmål nummer tre på lista

Ikke sjelden gjelder spørsmålene angst- og sovemedisiner (benzodiazepiner). Benzo-henvendelsene havner som nummer tre på lista over hva folk ønsker informasjon om, etter alkohol og cannabis. Sovemidlene z-hypnotika har noe færre henvendelser.

– Henvendelsene om disse to legemiddelgruppene skiller seg fra de andre henvendelsene på flere måter, sier seksjonsleder Sturla K. Naas Johansen, og forklarer nærmere:

– Rundt tre ganger flere i denne gruppa henvender seg om temaer som nedtrapping, abstinenser og rusmidler og bilkjøring. For z-hypnotikaene sin del er denne tendensen enda tydeligere.

Fagkonsulentene har ulik bakgrunn. Alle har høyere utdanning og har fått intern opplæring og kursing i selvmordsforebygging. De fleste har jobbet lenge innen rusfeltet, men ingen er utdannet helsepersonell.

– Det er vi nøye med å påpeke overfor dem som ringer inn, og råder dem ofte til å snakke med lege, sykepleier eller annet helsepersonell som kan noe om dette, sier Solvang, som selv er filosof.

Flere henvendelser, men mindre bruk

Siden 2013 har henvendelsene om benzodiazepiner steget jevnt og trutt. Drøyt 15 prosent av dem som ringte Rustelefonen i 2017, ville ha råd om benzodiazepiner. Det er en økning på over 6 prosentpoeng fra 2013. Knapt 3 prosent ville ha råd om sovemidlene zopiklon og zolpidem. Det er en økning på knapt 1,5 prosentpoeng fra 2013.

Økningene i henvendelsene til Rustelefonen kan synes underlig siden forbruket av disse to legemiddelgruppene i Norge i samme periode har sunket (fra drøyt 54 definerte døgndoser per 1000 innbyggere i 2012 til knapt 49 i 2016), viser tall fra Folkehelseinstituttets grossistbaserte legemiddelstatistikk.

Også den såkalte veikantundersøkelsen fra Oslo universitetssykehus viser over en halvering i bilførere som tester positivt for benzodiazepiner i 2017 sammenliknet med 2009.

Innstramming av helsekrav for førerkort

Solvang tror økningen kan ha sammenheng med de nye helsekravene til førerkort.

– Jeg har merket en økning i spørsmål om benzodiazepiner etter at de nye kravene kom, sier Solvang.

I oktober 2016 kom en innstramming både i hvilke typer benzodiazepiner man har lov å bruke, og i hvilken dose, hvis man skal beholde førerkortet. Lovlig dose er også blitt lavere for sovemidlene zopiklon og zolpidem.

Før kunne fastlegene søke dispensasjon hos fylkeslegen for doser opptil dobbelt så høye som de som nå er lov. Det kan de fremdeles, men dispensasjonsadgangen er mye snevrere enn tidligere. Legene har meldeplikt til fylkeslegen dersom pasienten skal stå på legemidlene i mer enn seks måneder. Er fylkesmannen enig, skal fylkesmannen anbefale politiet å inndra førerkortet. Blir pasientene kjøredyktige før det har gått seks måneder, må legene pålegge pasientene et muntlig kjøreforbud i den aktuelle tidsperioden medisineringen varer.

– Det skal ligge an til ganske alvorlige hendelser før man har rett og plikt til å melde som sykepleier, ifølge seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Trine Hessevik Paulsen.

Hun henviser til rundskriv IS-8/2012 med kommentarer til helsepersonelloven, s. 64 om § 23 nr. 4 og § 31, for dem som vil vite detaljene rundt dette.

For rask nedtrapping

– Mange ønsker en oppskrift på hvordan de kan trappe ned, slik at de kan kjøre bil lovlig. De ønsker hjelp anonymt, uten å bli konfrontert med sin problematiske medikamentbruk, sier Solvang.

– Hva svarer dere da?

– Vi råder dem å snakke med lege eller sykepleier. Men mange har gjort det og opplever å ikke få god nok hjelp. Ofte blir de satt på for rask nedtrapping.

– Av hvem da?

– Som oftest av fastlegen, men også av sykehusleger. Det er særlig vanskelig for folk som er ute i jobb. Mange står på store doser og får plutselig beskjed om å slutte.

– Hva sier dere da?

– Det er litt avhengig av hva de vil selv, deres alder og hvor omfattende bruken har vært. Er det skriftlige henvendelser over nett, er vi spesielt forsiktige. Vi råder også til å kontakte helsepersonell for å sette opp nedtrappingsplan, men mange har gjort det uten å lykkes. Da oppmuntrer vi dem til ikke å gi opp og heller kontakte spesialisthelsetjenesten hvor de kan få mer kyndig veiledning.

Ønsker nedtrappingsplan

Solvang forteller at det er en økende tendens til at folk ønsker nedtrappingsplaner for ulike medikamenter, men at de ansatte ved Rustelefonen diskuterer i hvilken grad de skal gå inn i dette.

– Vi har noen skriftlige råd rundt dette på nettsiden vår, som er utviklet i samråd med helsepersonell, sier han.

Der står det blant annet: «Som et utgangspunkt kan vi angi en reduksjon av dose på 10 prosent per uke. Men dette er kun et anslag og kan variere veldig fra person til person og etter hvilke mengder du har brukt.»

– Hvilke rehabiliteringsinstitusjoner anbefaler dere?

– De offentlige som finnes gjennom spesialisthelsetjenesten, eller private som har avtale med en helseregion.

– Mange er desperate og villige til å betale selv, men vi kvier oss for å anbefale private uten offentlig avtale. Disse er dyre, og ikke nødvendigvis av bedre kvalitet, sier Solvang.