Bilkjøring og legemidler: Har du meldeplikt, melderett eller taushetsplikt?

I oktober 2016 ble helsekravene til førerkort endret. På noen helsetilstander er det blitt en liberalisering. For benzodiazepiner og z-hypnotika er reglene blitt strengere. Både for hvilke legemidler og hvilke doser som er lov å ha innabords før vi setter oss bak rattet.

Nå er det ikke lenger lov å kjøre hvis man har tatt benzodiazepinene klonazepam eller alprazolam. Adgangen til å få dispensasjon er også sterkt innskrenket. Har dette noen praktiske følger for sykepleiere?

– De nye helsekravene til førerkort gir helsepersonell, og spesielt legene som forskriver, mye ansvar for å informere pasienten og eventuelt melde til fylkeslegen, skriver legene Jørgen Bramness og Tom Vøyvik i boka Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner.

Fylkeslegen kan i sin tur henvende seg til politiet som inndrar førerkortet. Leger skal melde Fylkeslegen i de tilfeller behandlingen varer over seks måneder. Under seks måneder er det vanlig at pasienten får et muntlig kjøreforbud fra legen.

Meldeplikt

§ 34 i Helsepersonelloven utpeker leger, optikere og psykologer til meldepliktige dersom de finner at en pasient med førerkort ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles.

Men hva med sykepleierne? Selv om de ikke har en lovpålagt meldeplikt, har de kanskje melderett, altså en slags frivillig rett til å si ifra?

Dessuten har helsepersonell plikt til å varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom (ifølge Helsepersonelloven § 31). Og en slik fare er det jo om noen setter seg bak rattet påvirket av sløvende legemidler.

Så kanskje har sykepleierne en lovpålagt meldeplikt likevel?

To regelverk

Trine Hessevik Paulsen, seniorrådgiver og lege hos Helsedirektoratet, kan mye om førerkortendringene. Hun svarer i form av en lang e-post som er godkjent av direktoratets jurister.

Der peker hun på at saksgangen på førerkortområdet er noe komplisert. Både helsepersonell, helsemyndigheter, veimyndigheter og politi har sine oppgaver innenfor førerkortforvaltningen.

Det gjør det ikke enklere at det er to ulike regelverk som gjelder for kjøring med legemidler innabords. Det ene er helsekravene til førerkort, det andre er forskriften om faste grenser som angir straffbarhetsgrense og straffeutmålingsgrenser for den som blir stanset under påvirkning av legemidler som omfattes av forskriften. Men faste grenser gjelder ikke dersom man har fått legemidlene fra lege og bruker dem som forskrevet.

– Det skal en del til

Videre understreker Paulsen at det er forskjell på plikt og rett:

– Det å ikke gjøre noe man har rett til, er ikke ulovlig. Derimot er det lovstridig å ikke overholde en meldeplikt.

– Om sykepleierne har melderett, må eventuelt vurderes etter bestemmelsen om taushetsfritak i helsepersonellovens § 23, nr. 4, sier hun.

Den handler om at det må være tungtveiende interesser som gjør at man kan gi opplysninger videre.

– Det skal imidlertid en del til for å kunne fravike taushetsplikten etter denne bestemmelsen, skriver hun, uten å si noe om brudd på helsekravene rundt benzodiazepiner og z-hypnotika regnes som «en del» eller ikke.

Og så sier hun om § 31, den om at helsepersonell har plikt til å varsle for å avverge alvorlig skade:

– Det skal mer til for at denne bestemmelsen slår inn, enn for taushetsfritak etter § 23 nr. 4.

Det skal altså mye til for at sykepleiere skal ha melderett og enda mer til for at de skal ha meldeplikt. Men begge deler er tydeligvis mulig. Hvordan kan sykepleiere vite hva som skal gjøres der og da, hvis reglene er så uklare?

Unntak fra taushetsplikten

Vi gjør et nytt forsøk på e-post til seniorrådgiver Paulsen:

– En påstand om at sykepleiere har melderett, bør nok utdypes noe. Det skal en del til for at sykepleiere skal kunne melde når det gjelder førerkortsaker, gjentar hun og henviser til rundskriv IS-8/2012 med kommentarer til helsepersonelloven, § 23 nr. 4.

Der står det hva som skal til for at helsepersonell skal få unntak fra taushetsplikten:

«Det kan for eksempel dreie seg om situasjoner (…) hvor en pasient er i ferd med å kjøre i ruspåvirket tilstand. Hvor stor risikoen er for at en skade-voldende handling vil inntre, må vurderes opp mot hensynene som taushetsplikten er ment å ivareta. Det må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen skal skje, og alvorligheten av faren og det potensielle skadeomfang.

Ikke ethvert brudd på straffelovgivningen og vegtrafikkloven er tilstrekkelig for å tilsidesette taushetsplikten. Hensynene bak taushetsplikten tilsier at helsepersonell har taushetsplikt til tross for fare for at pasienten vil kjøre ulovlig. I situasjoner hvor pasienten er synlig beruset og sannsynligheten for at kjøringen vil medføre stor risiko for skade, vil dette stille seg annerledes.»

Altså: Sykepleiere har taushetsplikt selv om pasienten vil kjøre ulovlig, men ikke hvis det er sannsynlig at kjøringen vil medføre stor skade. Her er det tydeligvis rom for skjønn.

– Skal ligge an til ganske alvorlige hendelser

I samme rundskriv er det også utdypninger om opplysningsplikten i §31, den om at helsepersonell har plikt til å varsle nødetatene for å avverge alvorlig skade.

Paulsen har blant annet sakset ut dette som svar til Sykepleien:

«Det vil i stor grad dreie seg om de samme typene skadevoldende situasjoner som det vil være aktuelt å melde fra om både etter § 23 nr. 4 og § 31. Retten etter § 23 nr. 4 vil imidlertid inntre noe før plikten til å gi opplysninger etter § 31 foreligger. Det vil stilles større krav til påregnelighet for at den skadevoldende handlingen er i ferd med å skje, før plikten etter § 31 inntrer, selv om det heller ikke etter § 31 kan kreves visshet eller sikker kunnskap om at situasjonen kommer til å medføre alvorlig skade på liv og helse, eller få store materielle skader. (…)»

– Som du ser, skal det ligge an til ganske alvorlige hendelser før man har rett (og plikt) til å melde som sykepleier. Håper dette var utdypende, oppsummerer Paulsen og ønsker lykke til med artikkelen.

Utdypende kanskje, men ikke klargjørende. Hvordan skal sykepleiere etterfølge så kompliserte regler?

Politiet henviser til Helsedirektoratet

Vi ringer kommunikasjonsrådgiver Finn Oluf Nyquist hos Helsedirektoratet. Han lover å forsøke å finne en person som kan snakke med oss.

Mens vi venter på svar, spør vi Utrykningspolitiet:

– Har sykepleiere plikt til å varsle politi og brannvesen dersom de kommer over en pasient med førerkort som står på doser av disse midlene som ikke er forenlig med førerkort, og forventer politiet at sykepleiere varsler?

– Dette er en tolkning av helsepersonelloven § 31, og her er det naturlig å høre Helsedirektoratets tolkning, sier Olav M Markussen, avdelingsleder og politiinspektør hos Utrykningspolitiet.

Må veie hensyn for og imot

Etter hvert får vi kontakt med Helsedirektoratet igjen. Denne gangen ved avdelingsdirektør Bente Moe i avdeling for minoritetshelse og rehabilitering, hvor førerkortbestemmelsene merkelig nok hører til.

Hun skriver:

– Meldeplikten etter helsepersonelloven § 34 om ikke oppfylte helsekrav til førerkort gjelder bare lege, psykolog og optiker, ikke annet helsepersonell.

Hun fortsetter:

– Helsepersonelloven § 23 nr. 4 har så en bestemmelse som gjelder generelt for alt helsepersonell og ulike situasjoner, som gir rett til å fravike taushetsplikten etter § 21 «når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Rundskrivet IS-8/2012 med kommentarer til helsepersonelloven gir føringer for hvilke vurderinger som skal gjøres for å fravike taushetsplikten etter denne bestemmelsen. Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet.

Ja, dette virker jo kjent.

Glassklart, men uklart

Så kommer hun til et slags poeng:

– Dette er derfor ikke noen generell «melderett» for sykepleiere som oppdager at en pasient ikke oppfyller helsekravene til førerrett ved bruk av benzodiazepiner eller z-hypnotika.

Men Moe lar det ikke være så enkelt:

– Det må gjøres en konkret vurdering av skaderisiko i det enkelte tilfelle og veie dette opp mot hensynene som ligger bak taushetsplikten. At det er fare for at en pasient kjører ulovlig, gir ikke i seg selv nødvendigvis grunnlag for å fravike taushetsplikten. Som tidligere nevnt, vil dette stille seg annerledes for eksempel i situasjoner hvor pasienten er synlig beruset og det er sannsynlig at kjøringen vil medføre stor risiko for skade, skriver hun.

Til slutt omtaler hun § 31 om varslingsplikten til politi og brannvesen:

– Dette er en opplysningsplikt til nødetatene når dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller store materielle skader. Også her må det gjøres en konkret vurdering i den aktuelle situasjonen.

Så hva skal vi konkludere med her? At sykepleiere ikke skal bry seg om at pasienten står på store doser B-preparater og setter seg bak rattet? Men hvordan kan de vite at det ikke ender med store personskader?

OBS ved risiko for stor skade

For sikkerhets skyld sender vi en siste e-post til kommunikasjonsmannen hos Helsedirektoratet:

– Da tolker jeg svaret slik at jeg kan si at de nye restriktive helsekravene til førerkort om dose og type benzodiazepiner og z-hypnotika ikke har noen praktisk betydning for sykepleiernes del. Det er altså bare leger, psykologer og optikere som trenger å bry seg om det?

– Det er slik jeg leser det, samtykker han og legger til:

– Men jeg tror det er greit å merke seg at dette vil stille seg annerledes for eksempel i situasjoner hvor pasienten er synlig beruset og det er sannsynlig at kjøringen vil medføre stor risiko for skade.

Da er Helsedirektoratets råd herved videreformidlet. Kjør på, men kjør forsiktig.