Er banning greit når sykepleiere snakker med pasienter?

Norske leger tør ikke ta de vanskelig samtalene med pasientene, sa barnelege med doktorgrad i medisinsk kommunikasjon, Bård Fossli Jensen, til VG under Arendalsuka.

– Vi må tørre å si: Faen, når går det dårlig

Jensen sier i intervjuet med VG at norske leger må bli flinkere til å utnytte alle aspekter av det språket – også banneordene.

Men det er noen regler han mener må være til stede for at kraftig ordbruk skal være greit:

– Det må være mye aggresjon, pasienten må banne selv og du må selv ha banning på repertoaret. Hvis du ikke banner privat, skal du ikke begynne nå, sier Jensen til VG.

Hva med sykepleierne?

Sykepleiere er den yrkesgruppen som er nærmest pasientene. 

– Hva tenker du om utspillet til Jensen?

– Innledningsvis vil jeg si at jeg ikke har doktorgrad i medisinsk kommunikasjon, slik nevnte lege har, men i profesjonsetikk, sier leder av Rådet for sykepleieetikk, Elisabeth Sveen Kjølsrud.

– Jeg leser at han sier, hvis han er sitert riktig, at ekte mennesker kan finne på å banne. Her er jeg usikker på hva han mener med ekte mennesker. Samtidig leser jeg videre at han reserverer seg litt etter hvert og sier at hvis en ikke banner privat, skal en heller ikke begynne nå. Det synes jeg var godt å lese, sier Kjølsrud.

Vi skal skape trygghet

I intervjuet med VG viser legen til aggresjon hos pasienter, og at det er i slike situasjoner er legitimt å banne – hvis pasienten gjør det.

Elisabeth Sveen Kjølsrud er skeptisk.

– Da jeg tok videreutdanning i psykiatri, var den faglige lærdommen at vi ikke skulle «svinge» med pasienten. Det tror jeg på ennå. Vi skal skape trygghet, ro og vi skal være forutsigbare, sier hun.

Legen legitimerer banning hvis pasienten tåler det, men Kjølsrud er sier det kan være vanskelig å vite.

– Jeg tror mer på en tydelig og klar grensesetting av hva som er akseptabelt av pasienten. Grenser gir også trygghet, sier hun og legger til:

– Ved fortvilelse, aggresjon og sinne hos pasientene må vi huske på at pasientene er i en svært sårbar situasjon. Hvordan vi handler, får stor betydning for vår relasjon til pasientene. Det er ikke alltid budskapet vårt når inn til pasientene, og det er det viktig å være oppmerksom på.

Kjølsrud tror dette er noe alle som arbeider med pasienter i ulike situasjoner, har erfart.

Vær tydelig

Så selv om Kjølsrud er skeptisk til at det er greit at sykepleiere banner i kommunikasjon med pasientene, er hun enig med legen i at tydelig kommunikasjon, og å være sikker på at budskapet er forstått, er viktig.

– Jeg enig i at kommunikasjon er utfordrende, og at vi alle har noe å lære i alle møter med pasienter hele tiden. Hva er det egentlig pasienten hører vi sier? Dette er det viktig å sjekke ut.

Hun har også forståelse for at nok er nok mange ganger, for alle helsearbeidere.

– Men i stedet for å «eskalere» en situasjon, tror jeg mer på en kanal på arbeidsplassen hvor den enkelte kan få ventilert ut sin frustrasjon, legge det bak seg og gå videre. Jeg tror samtidig det er legitimt å erkjenne de følelsene en får i utfordrende møter. Det er menneskelig.

Ikke bann

– Etisk vil jeg minne om sykepleiernes etiske retningslinjer i avsnittet om «Sykepleieren og pasienten». Der står det: «Sykepleieren ivaretar pasientens verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp» og «Sykepleieren har ansvar for å lindre lidelse».

– Jeg synes ikke man ivaretar disse verdiene ved å grensesette med banning.