Frykter flere sykepleiere vil slutte

For to uker siden sluttet Vigdis Jarness Reisæter som sykepleier i Oppegård kommune. Hun lot hele Norge få vite hvorfor, med dette innlegget som først ble publisert på facebooksiden hennes. Innlegget ble også mye lest på Sykepleiens nettsider og skapte stort engasjement.

Siden er også dette innlegget publisert:Hvor mange som Vigdis Jarness Reisæter skal vi miste før politikere og rådmenn innser alvoret?

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i kommunen, Jurga Alknes, sier til Sykepleien at hun frykter flere sykepleiere vil slutte på grunn av stort arbeidspress og lite fagmiljø.

Alknes er frikjøpt 45 prosent og jobber resten som sykepleier ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter.

Ti har sluttet på to år

– I de to årene jeg har vært hovedtillitsvalgt, har ti sykepleiere sluttet i kommunen fordi de ikke orker mer. Jeg vet om to til som ser seg om etter ny jobb, sier hun og gir et par eksempler på tilstanden i kommunen:

– På et sykehjem planla man med åtte sykepleiere i grunnbemanningen totalt på avdelingen, men i reell drift var det kun tre. Ved et annet sykehjem har de siden slutten av august hatt en avdeling uten sykepleier, slik at de andre sykepleierne må ha bakvakt på denne avdelingen samtidig som de er på jobb på sin egen avdeling, sier hun.

 – Er det sykepleiermangel på grunn av ubesatte stillinger, eller fordi folk er syke?

– Begge deler. Oppegård får ikke rekruttert de sykepleierne de har bruk for, til de tre sykehjemmene. Er det få sykepleiere på, blir det stort arbeidspress på dem som er igjen på vakt. Er man litt pjusk en dag, øker risikoen for at man blir hjemme med sykmelding fordi man ikke har noen kollegaer å lene seg på.

Konkurrerer med Oslo på lønn

Lønna spiller også en rolle, mener Alknes.

– Oppegård kommune konkurrerer med Oslo, som har høyere lønninger. Sykepleiere tjener fra 40 000 til 60 000 kroner mer i året i Oslo kommune enn i Oppegård. Dessuten blir sykepleiere hele tiden pålagt ekstraoppgaver, uten at lønna står i forhold til det store ansvaret som følger med, sier hun.

– Er sykepleiermangelen et spesielt stort problem i Oppegård?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg har snakket med tillitsvalgte i Ski, Vestby og Ås. De sliter også med rekruttering. Jeg har inntrykk av at dette er et nasjonalt problem.

– Vi har blitt sykehus light

– Er det et typisk kommunehelseproblem, eller er det et problem i spesialisthelsetjenesten også?

– Problemet er nok større i kommunene. Samhandlingsreformen har ført til at pasientene i kommunene er sykere enn før. Da jeg begynte her i 2001, var det bare medisinutdeling, sårstell og pleie vi drev med. Nå må vi også lage mat og utføre mange avanserte sykepleieroppgaver og prosedyrer, som før bare ble gjort på sykehusene: Vi må gi intravenøs væske og antibiotika, parenteral ernæring, smertepumpebetjening, buk-dialyse, pleuratapping og mye mer. Vi har blitt sykehus light.

Alknes minner om at det også er flere pasienter som ønsker å dø hjemme.

– Vi i kommunehelsetjenesten legger til rette og ivaretar pasienter ved terminal pleie for en verdig og smertefri slutt på livet.

Alene som sykepleier

Jurga Alknes hevder kommunen argumenterer med at man ikke er alene på huset som sykepleier.

– Men det er gjerne bare én sykepleier på hver avdeling. Når det «brenner», har du ikke tid til å få tak i sykepleierne på de andre avdelingene. De er opptatt med sitt. På langtidsavdelinger skal det både utredes og behandles, noe som krever riktig kompetanse på stedet, sier Alknes.

Dette merker også studenter som de har i praksis.

– Når vi prøver å rekruttere dem, sier de at de ønsker større fagmiljø. De føler at bemanningen er for lav, og at ansvaret er for stort.

Hjemmetjenesten har halvparten sykepleiere

Alknes hevder hjemmetjenesten i Oppegård ikke sliter like mye som sykehjemmene med rekrutteringen.

– Det er fordi de har tatt grep og økt sykepleierandelen, slik at sykepleiere utgjør 50 prosent av bemanningen. Det gir mer robuste fagmiljøer, sier hun.

Ifølge Alknes er bedre turnusvaner, større fagmiljø, høyere lønn og flere sykepleiere på vakt gjennom økt grunnbemanning blant de tiltakene som politikerne må bruke, både for å rekruttere og få beholde sykepleierne.

– Hvilket av disse tiltakene er viktigst?

– Økt grunnbemanning!

Kommunen beklager

Kommunalsjef Else Karin Myhrene beklager at sykepleiere slutter i sykehjemmene.

– Vi trenger alle vi har. Det er ulike grunner til at sykepleier slutter. I tillegg til de som er nevnt av Alknes, er det også noen som flytter, og noen har fått jobb på sykehus, boliger eller sykehjem i andre kommuner.

Hun opplyser at grunnbemanningen ligger ganske likt i follokommunene.

– Ved sykdom settes det inn vikar, og sykepleierstillinger kan da bli dekket opp med vikarer og andre faggrupper. Da blir det større press på de sykepleierne som er igjen i avdelingene, og vi ser at dette er belastende. Det har vært leid inn sykepleiere fra byråer i perioder, men det er ikke en god nok løsning over tid.

– Hva vil kommunen gjøre for å minske sykepleiermangelen?

– Oppegård forsøker å ha et godt tilbud om ulike videreutdanninger i samarbeid med fylkesmannen. Det benyttes velferdsteknologi i sykehjemmene for å gjøre arbeidshverdagen enklere og for å bedre pasientsikkerheten. Vi har mulighet for å benytte lønnsdifferensiering ved ansettelser, og vi jobber med utlysningene våre og omdømmebygging. Fagsykepleier har deltatt med informasjon på høyskolene. Vi har også løftet rekrutteringsutfordringene politisk. Sammen med tillitsvalgte må vi se videre på hvordan vi skal jobbe i sykehjem slik at sykepleierne får frigjort tid til å bruke sin kompetanse på de mer komplekse arbeidsoppgavene.

– Kunne utviklet rekrutteringsstillinger

– Å jobbe i eldreomsorgen, og særlig i sykehjem, har hatt lav status, og det kan være medvirkende årsak til at vi opplever å ha få søkere til stillingene våre. Vi har likevel godt med søkere på stillinger som går på fagutvikling, dagaktivitetssenter og avdelingsledere som alt er dagstillinger. Hjemmesykepleien har rekruttert mange nyutdannede sykepleiere. De har høy fagdekning, men samtidig får de studenter inn i tjenesten når de går siste året i utdanningen. Vi tror at sykehjemmene kunne rekruttert flere om de hadde fått flere sisteårsstudenter inn i avdelingene sine.

– Mener du at man skulle flyttet sykehjemspraksisen til siste år i sykepleierutdanningen?

– Det hadde vært spennende å prøve. Flere avdelinger på sykehjem/rehabilitering er tilnærmet spesialavdelinger. Vi tror derfor at studentene ville hatt mer utbytte av praksisen når de var kommet lenger ut i studiet. Forhåpentligvis vil de da se at det er mange interessante og utfordrende arbeidsoppgaver som ligger her. Vi ser også at hvis sisteårsstudenter hadde praksisen sin her, kunne vi utvikle «rekrutteringsstillinger» som kan bidra til at flere ønsker å jobbe her. Hvis ønskelig, kan disse stillingene være i kombinasjon med hjemmetjeneste og kanskje også øyeblikkelig-hjelp-plasser og legevakt. På denne måten kan de få øynene opp for hvor mye spennende som skjer i en kommune, sier kommunalsjef Myhrene.