Mat mot kreft er ikke bare blåbær

Hvert år får mer enn 30 000 mennesker i Norge kreft. Tallet på dem som får kreft før 70–80-årsalderen kunne vært halvert hvis vi alle hadde levd sunnere, det vil si fulgt de rådene som er vitenskapelig evidensbasert.

– Mediene legger ofte vekt på enkeltstudier, oversiktsartikler eller samlestudier, såkalte metaanalyser. Det er veldig uheldig. De burde heller vært opptatt av systematiske kunnskapsoppsummeringer, sier professor Rune Blomhoff.

En orienteringshjelp

Han er kåret til en av verdens mest innflytelsesrike ernæringsforskere og er mannen både bak tabellen som viser antioksidantinnholdet i en rekke matvarer og bak de «selvlysende musene». Forsøksmusene har blitt brukt blant annet av Blomhoff og hans stipendiater, for å finne ut hvordan matvarer påvirker mekanismer som har med kreft å gjøre, og som modeller for kreftpasienter i prekliniske studier.

Nå sitter han på kontoret sitt i toppetasjen hos avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forklarer Sykepleien hvorfor Norge trenger enda en bok om sunt kosthold: Mat mot kreft.

Han er lei av forvirringen som eksisterer rundt hva som er et sunt kosthold, og alle «ernæringsekspertene» som hevder å ha fasiten på hva du bør spise.

– Jeg følte behov for å gi leseren en orienteringshjelp i et vanskelig felt. Jeg ønsker å hjelpe folk til å forstå hvordan kunnskap oppbygges og hvilken kunnskap vi faktisk har om mat og kreft i dag.

Forskjell på metaanalyse og kunnskapsoppsummering

– Men er ikke kunnskapsoppsummeringer en form for metaanalyse? Man sammenstiller jo de studiene som finnes i begge tilfeller?

– Metaanalyser er en samleanalyse av én studietype, veldig ofte epidemiologiske studier. Da kan det være konfunderende effekter der, og man kan aldri trekke kausale konklusjoner bare ut fra dem. For å gjøre det, må man ha mekanistiske og kliniske studier også. Det har kunnskapsoppsummeringer, sier Blomhoff.

Sagt på en enklere måte: Metaanalyser samler studier av store befolkningsgrupper. De kan ha ulike ting som forstyrrer resultatene, og man kan heller ikke vite hva som er årsaken til de ulike resultatene. Kunnskapsoppsummeringer tar også med de studiene som ser på årsaksforhold, slik at man kan være sikrere på hvorfor resultatene blir som de blir.

– De store systematiske kunnskapsoppsummeringene er langt mer omfattende og tverrfaglige, men krever mye ressurser, sier Blomhoff.

– Verdens klimapanel innen kreftforskning

Innen kreftområdet har World Cancer Research Fund (WCRF) utarbeidet mange slike store tverrfaglige systematiske kunnskapsoppsummeringer de siste 20 årene. Den siste store rapporten kom i 2018.

Den tar for seg kosthold og fysisk aktivitet i relasjon til kreft, og anbefalingene er gjengitt i Blomhoffs bok, innimellom sunne oppskrifter og hans egne beskrivelser av hvordan kostholdsrådene har utviklet seg over tid.

– Dette er veldig store oppsummeringer som involverer tusenvis av verdens beste forskere på området. Det blir som verdens klimapanel innen kreftforskning, sier Blomhoff.

Forskerne har altså oppnådd konsensus om resultatene som blir presentert. Konsensus oppnås når resultater og tolkninger er blitt undersøkt, vurdert, forsøkt avkreftet og har bestått alle rimelige tester.

– Derfor er budskapet i denne boka annerledes enn det du til daglig møter i bøker og dags- og ukepresse, hevder Blomhoff.

Fullkorn reduserer tarmkreft

Han har oversatt rådene til norsk og presenterer dem gjennom hele boka i fargekodede matriser som viser styrken av bevisene på de ulike matvarenes effekt på ulike kreftformer. Alt som har «overbevisende» eller «sannsynlig» dokumentasjon for noe, regnes som sterk evidens.

Blomhoff mener det er en uhyre kompleks øvelse å få overbevisende resultater innen dette feltet.

– Eksponeringen er kompleks. Vi snakker om det samlede kostholdet i kanskje 30–40 år. I tillegg er sykdommen kompleks, det er ulike kombinasjoner av skader på minst 200 gener som kan gi kreft.

– Feltet er i stadig utvikling, og matrisene i boka vil gradvis utvikle seg over tid. For to år siden kunne man for eksempel ikke være sikker på at fullkornsprodukter reduserer risiko for tarmkreft. Det kan man i dag, fordi det er publisert tilstrekkelige forskningsresultater.

2/3 plantebasert

– Det kanskje viktigste rådet å ta med seg om maten, er at to tredeler av det du spiser bør være fra planteriket i form av grove kornprodukter, grønnsaker, bønner og linser, frukt og bær, sier Blomhoff.

– Hvordan skal man vite fordelingen her, det er vel nesten skadelig å spise bare bananer og mais?

– Tenk variasjon. Det er et godt råd å tenke mange farger på tallerkenen. Et variert, plantebasert kosthold beskytter bedre enn et ensidig plantebasert kosthold.

Kostrådene gjelder alle faser av kreft

På forsiden av boka står det at den inneholder de beste rådene om kosthold for forebygging av kreft, for den som har kreft og for den som skal bygge seg opp etter en kreftsykdom. Men slår man opp i innholdsregisteret, er ikke inndelingen tredelt på denne måten.

– Det står bare noen få sider mot slutten om de siste gruppene?

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det de samme kostrådene som gis både for å forebygge kreft, og for å bygge seg opp igjen etter kreftbehandling. Men det er noen unntak, og det er dem jeg beskriver mot slutten av boken, sier Blomhoff.

Det gjelder spesielt dem som er under en aktiv kreftbehandling. Slike pasienter har veldig stor risiko for å få en kraftig uheldig vektreduksjon. I en slik fase er det viktig å unngå vekttap, og da kan det være viktigere å få i seg energi, enn å tenke på hvor energien kommer fra.

Unngå kosttilskudd

– Det er også viktig for både dem som vil unngå og de som har kreft, at de holder seg unna kosttilskudd med antioksidanter i høye doser. Slike tilskudd kan faktisk være skadelig, fordi de vil kunne beskytte kreftcellene, sier Blomhoff.

I dag lever 270 000 etter å ha fått en kreftdiagnose.

– Kostholdet er minst like viktig etter kreftsykdommen som før sykdommen. Og vi vet at det er helheten og variasjonen i kostholdet som er viktigst, ikke de enkelte matvarer.

Nye nordiske kostråd kommer

Den forrige store WCRF-rapporten kom i 2007 og er tatt inn i de norske kostrådene som sist kom ut i 2011. Nå skal mer enn hundre av de beste ernæringsforskerne fra Norden og de baltiske landene samarbeide om å utvikle nye kostråd, og blant annet implementere de nyeste rådene fra WCRF i dem.

Rune Blomhoff leder gruppen, og han sier de vil ha en transparent prosess. Rådene skal også sendes ut på åpne høringer, og vil gjelde fra 2022.

– Hvorfor kan vi ikke bare implementere WCRF-rådene med en gang?

– Fordi man må vurdere helheten. Det er mange hensyn å ta. Vi vet for eksempel at kaffe reduserer risiko for leverkreft og livmorhalskreft. Men vi må vurdere nøye om dette skal inkluderes i anbefalingene, fordi enkelte kan ha risiko for å få hjerteflimmer av et høyt inntak av kaffe. Og hva med gravide?

– Det er også slik at overvekt faktisk kan beskytte mot enkelte sykdommer, men øke risiko for mange andre sykdommer. Da må man se på hva som er viktigst å forhindre.

– Er det store forskjeller på hva forskerne mener i de enkelte land?

– Det er ganske stor enighet om kostrådene i ulike land i verden. Det nordiske arbeidet starter nå, så da blir det spennende å se hvor enige vi blir.

– Klarer du å følge dine egne kostholdsråd?

– Jeg lever nok relativt sunt. Men jeg kan jo spise et kakestykke eller ta meg et glass rødvin innimellom. Og det er mulig å treffe på meg på en hamburgersjappe, men det er ikke ofte!